Dionysius Exiguus
| Dionysius Exiguus | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 475 Scythia Minor | ||
| Død | 544[1] Roma | ||
| Beskjeftigelse | Munk, matematiker, oversetter, canon law jurist, skribent | ||
Dionysius Exiguus, eller Denys le Petit (født ca. 470 i Dobruja, død ca. 544 i Roma) var en skytisk-romersk munk fra Skytia Minor, som omtrent tilsvarer det moderne Dobruja i Romania. Han ble kjent for å ha beregnet Anno Domini, eller Vår Herres År, som ble brukt i den julianske kalenderen. Tilnavnet "le Petit" fikk han fordi han ikke var stor av vekst.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Han fikk i oppdrag av paven å finne en metode for å forutsi eller beregne påskens dato ifølge den «aleksandrinske regelen», som var blitt vedtatt på det første konsilet i Nikea i 325:
- Påsken er den søndagen som følger månens fjortende dag, som oppnår denne alderen den 21. mars eller umiddelbart deretter.
På denne tiden var det ennu vanlig å beregne årstallene ved å ta utgangspunktet ved begynnelsen av keiser Diokletians regjeringstid, som var kjent for å ha utløst Romerrikets siste kristenforfølgelse.
I året 525 innførte Dionysius Exiguus vår nåværende tidsregning ved å benytte sin påsketabell. På denne måten grunnla han tradisjonen med å telle årene med utgangspunkt i Jesu Kristi fødselsår, som han la til året 753 efter byen Roms grunnleggelse (fire år for sent, som det skulle vise seg). Han fant en periode på 532 år som begynner i inkarnasjonens år, og som man kaller – efter opphavsmannen – den dionysiske perioden.
Dionysius Exiguus unnlot å innføre et år null i vår tidsregning. Det er egentlig ikke så rart, idet tallet null ennå ikke var kjent ved den europeiske middelalderens begynnelse. Likevel gir det latinske ordet nulla, som står i den tredje kolonnen i hans påsketabell, inntrykk av at Dionysius Exiguus kjente til dette tallet. Men hvordan det nå er, så benyttet han det ikke i sine beregninger. I middelalderens Europa måtte man vente helt til det andre millennium før man begynte å bruke tallet null.
Tidsregningen[rediger | rediger kilde]
I karolingertiden ser det ut for at man fremdeles angav årstallene ved å ta utgangspunkt i begynnelsen på keiserens regjeringstid, altså Karl den stores og hans efterfølgeres.
Munken Beda Venerabilis utviklet i det 8. århundre tidsregningens kunst, som man kalte comput (fra latin computare, å beregne). Tradisjonen med å benytte Jesu Kristi fødselsår som utgangspunkt for årstallene begynte først å bli vanlig henimot år 1000.
Den gregorianske kalenderen begynte å erstatte den julianske i 1582. I dag benytter man fremdeles den gregorianske beregningsmåten (comput) til å fastsette påskedatoen. Således for eksempel det offisielle «institutt for himmelmekanikk og efemerideberegning» i Paris, hvis beregninger derefter viderebenyttes av de forskjellige almanakkforlagene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ ESBE / Dionisij Malyj[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Gustav Teres: Time Computations and Dionysius Exiguus, 1984, Research Article https://doi.org/10.1177/002182868401500302 https://journals.sagepub.com/doi/abs/10.1177/002182868401500302
- Godehard Josef Ebers: Dionysius Exiguus. Zur Geschichte der ältesten Kirchenrechtsquellen. In: Kurt Bussmann, Nikolaus Grass (Hrsg.): Festschrift Karl Haff zum Siebzigsten Geburtstag dargebracht. Universitätsverlag Wagner, Innsbruck 1950, S. 46–50.
- Godehard Josef Ebers: Grundriss des Katholischen Kirchenrechts. Rechtsgeschichte und System. Manz, Wien 1950, vor allem S. 65/66.
- Adalbert Erler: Kirchenrecht. Ein Studienbuch. 5. Auflage. Beck, München 1983, ISBN 3-406-07414-6 (Juristische Kurzlehrbücher).
- Hans Erich Feine: Kirchliche Rechtsgeschichte. Die katholische Kirche. 4. Auflage. Böhlau, Köln u. a. 1964.
- Johann B. Haring: Grundzüge des Katholischen Kirchenrechts. 1. Teil. 3. Auflage. Moser, Graz 1924.
- Georg May: Kirchenrechtsquellen I. Katholische. In: Gerhard Krause, Gerhard Müller (Hrsg.): Theologische Realenzyklopädie. Band 19: Kirchenrechtsquellen – Kreuz. de Gruyter, Berlin u. a. 1990, ISBN 3-11-012355-X, S. 1–44.
- Daniel McCarthy: The Emergence of Anno Domini. In: Gerhard Jaritz u. a. (Hrsg.): Time and Eternity. The medieval discourse. Brepols, Turnhout 2003, ISBN 2-503-51312-3, S. 31–53 (International medieval research 9).
- Alexios G. Savvides, Benjamin Hendrickx (Hrsg.): Encyclopaedic Prosopographical Lexicon of Byzantine History and Civilization. Vol. 2: Baanes–Eznik of Kolb. Brepols Publishers, Turnhout 2008, ISBN 978-2-503-52377-4, S. 349–350.
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Dionysius Exiguus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 1322–1323.