Dendrittisk celle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En dendrittisk celle på 9 µm. Navnet dendrittisk celle kommer at de treaktige utløpere som cellemembranen danner.

En dendrittisk celle (fra gresk: δένδρον (déndron) – tre) er en immuncelle som utgjør en viktig del av pattedyrs immunforsvar. Cellens hovedfunksjon er å ta opp antigener fra vev og blod, og deretter å vise det frem til andre immunceller. Dendrittiske celler er de viktigste antigenpresenterende cellene, særlig mot en infeksjon kroppen ikke har møtt på før. Gjennom antigenpresentasjonen knytter de sammen det medfødte immunforsvaret og det ervervede immunforsvaret.

Vi har tre hovedtyper dendrittiske celler. Myeloiddendrittiske celler er de kvantitativt viktigste, i tillegg har vi plasmacytoiddendrittiske celler som finnes i blod og lymfe, og follikulærdendrittiske celler som ligger i lymfeknuters kimsentre og bidrar til affinitetsmodningen av antistoff.

De dendrittiske cellene viser frem antigen på vevstypeantigenene HLA-I og HLA-II. T-cellens T-cellereseptor kan se antigenet får med dette signal 1. HLA-I kan kun sees av naive og effektor-T-drepeceller (CD8+). HLA-II kan kun sees av naive og effektor-T-hjelpeceller (CD4+).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]