Den syrisk-katolske patriark av Antiokia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den syrisk-katolske patriark av Antiokia og hele Orienten er en katolsk patriark og overhodet for den syrisk-katolske kirke. Kirken aksepterer pavens overhøyhet, mens paven anerkjenner patriarkens lederskap innenfor sin særkirke. Den syrisk-katolske patriarken er én av fem patriarker som avleder sin tittel fra det oldkirkelige patriarkatet i Antiokia (de fire andre er den gresk-ortodokse, maronittisk-katolske, melkittisk-katolske og syrisk-ortodokse). Patriarken er i tillegg epark av Beirut, der han også har sitt sete.

Den nåværende syrisk-katolske patriarken av Antiokia er Ignatius Josef III Younan (siden 2009).

Historie[rediger | rediger kilde]

Fra 1600-tallet begynte jesuitter å misjonere i og rundt Aleppo, noe som førte til at mange syrisk-ortodokse kristne konverterte til eller sympatiserte med katolisismen. Etter at det allerede mellom 1662 og 1702 hadde blitt valgt katolske patriarker, konverterte den nyvalgte syrisk-ortodokse patriarken av Antiokia Ignatius Mikael III Jarweh i 1782 til katolisismen. Pave Pius VI anerkjente Jarweh som patriark av Antiokia. Den syriske ortodokse kirke valgte umiddelbart en ny patriark (Ignatius Matteus). Den syriske kirke var dermed delt i en katolsk og en ortodoks gren.

Den syrisk-katolske patriarkens sete lå først i Aleppo, fra 1850 i Mardin, og fra 1920 i Beirut.

Liste over patriarker[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1600-tallet fantes det allerede to patriarker som hadde gått over til katolisismen:

  • Ignatius Andreas Akhidjan (1662–1677)
  • Ignatius Peter VI Sahbadin (1677–1702)

En sammenhengende linje av patriarker fins først fra 1782. For patriarker før 1782 se liste over patriarker av Antiokia.