Ignatius Moses I
| Ignatius Moses I | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. sep. 1930[1][2] Syria | ||
| Død | 7. apr. 2012[3][2] (81 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1954–), katolsk biskop (1977–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det pavelige lateranuniversitet | ||
| Nasjonalitet | Syria | ||
| Gravlagt | Libanon | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ignatius Moses I Daoud (eller Ignace Moussa I; født 18. september 1930 i Measkané, Syria, død 7. april 2012 i Roma[4]) var kardinal og syrisk-katolsk patriark av Antiokia og prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene.
I 1941 begynte han på det syriske seminaret SS Benedikt og Efrem i Jerusalem. Etter krigen i 1948 ble dette flyttet til Charfet i Libanon, og Daoud fullførte der sine studier i filosofi og teologi mellom 1949 og 1955. Han ble presteviet i 1954 i Beirut.
I 1955 vendte han tilbake til Homs bispedømme, som han var født i, og virket som assisterende sogneprest, skolerektor og sekretær og etterhvert generalvikar for biskopen. 1960–1964 studerte han kirkerett ved Lateranuniversitetet i Roma. Han var sekretær for den syriske patriarken i Beirut 1965–1970, og arbeidet med patriarkatets tribunal.
I 1977 utnevnte den syrisk-katolske patriarkalsynoden ham til biskop (epark) for syrerne i Kairo, og dette ble godkjent av pave Paul VI. I Kairo bygget han en ny katedral og gjorde flere andre tiltak for å styrke den syriske kirken.
Han ble så, i 1994, utnevnt til erke-epark av Homs, Naba og Nabk, noe som ble godkjent av pave Johannes Paul II. I 1998 ble han valgt til patriark. Etter dette førte han tiltaleformen Hans salighet. I 2000 ble han prefekt for Kongegrasjonen for Østkirkene, og i 2001 ble han utnevnt til kardinal av Johannes Paul II. Han gikk av som patriark 8. januar 2001, men beholdt etter tradisjonen tittelen ad personam. Han fratrådte 9. juni 2007.
I likhet med de andre østlige patriarkene hadde han rang som kardinalbiskop, men ikke noe titularsete. Han var også medlem av Kongregasjonen for troslæren, Kongregasjonen for helligkåringer, Det pavelige råd for fremme av kristen enhet og Det pavelige råd for tolkning av lovtekster.
Da han var under 80 år gammel ved pave Johannes Paul IIs død, hadde han stemmerett i konklavet 2005.
Episkopalegenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Patriark Ignace Antoine (Jules) Samhiri (1801-1864) *bispeviet i 1826 av den jakobittiske patriark Georges Sayar
- Patriark Ignace George Chelhot (Scelhot) (1818-1891) *1862
- Patriark Ignace Denis Ephrem Rahmani (Rahamani) (1848-1929) *1887
- Patriark kardinal Ignace Gabriel I (Théophile) Tappouni (1879-1968) *1913
- Patriark Ignatius Moses I (1930-2012) *1977[5]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b AlKindi, oppført som Moussa Daoud, Diamond Catalogue ID for persons and organisations 16756[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ignatius Moses I Daoud Syrian Cardinal, dead», besøkt 28. juni 2012[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Pope mourns death of Syrian Cardinal» Arkivert 14. april 2012 hos Wayback Machine., Vatikanradioen, 7. april 2012.
- ^ catholic-hierarchy.org daoud, lest 18. mars 2022
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Ignatius Antonius II |
Syrisk-katolsk patriark av Antiokia |
Etterfølger: Ignatius Peter VIII |
| Forgjenger: Teofil Johannes Dahi |
Erkeepark av Homs |
Etterfølger: Teofil Georg Kassab |
| Forgjenger: Basile Boutros Habra |
Epark av Kairo |
Etterfølger: Klement Josef Hannouche |
| Forgjenger: Achille Silvestrini |
Prefekt for Kongregasjonen for Østkirkene |
Etterfølger: Leonardo Sandri |