Den magnetiske sydpol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Den magnetiske Sydpolen)
Gå til: navigasjon, søk
Skisse av jordens magnetfelt

Den magnetiske sydpolen er det punktet på jordoverflaten hvor de geomagnetiske feltlinjene er vertikale på jordens overflate. Den magnetiske sydpolen endrer posisjon hele tiden på grunn av variasjoner i jordens magnetfelt, og i 2010 var den beregnet å ligge ved 64,42° S og 137,34° Ø[1], like utenfor kysten av Wilkes Land i Antarktis.

Av historiske årsaker ble enden av magneten som peker mot jordens nordpol kalt «nordpolen» på en magnet, mens den andre enden av magneten ble kalt «sydpolen». Innen fysikken definerer man den enden på en magnet som dreier seg mot nord, som magnetens nordpol. Dermed er jordens magnetiske nordpol egentlig en magnetisk sydpol, mens den magnetiske sydpolen egentlig er en magnetisk nordpol.

Nimrod-ekspedisjonen ledet av Sir Ernest Shackleton nådde den 16. januar 1909 den magnetiske sydpolen som på den tiden lå på land.[2]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]