Den gyldne middelvei
Den gyldne middelvei er en filosofisk betegnelse eller leveregel, særlig i henhold til Aristoteles, som fremmer et ønske om en middelvei mellom to ekstreme posisjoner. Den gyldne middelvei var det greske idealet for moderasjon og en dyd som står i opposisjon til grådighet og fråtseri. Begrepet ble knyttet til guden Apollon i motsetning til de motsatte dyder som Dionysos sto for, ekstase og kaos.
Litterært finnes den gyldne middelvei som motiv i historien om Ikaros. Faren Daidalos gir Ikaros vinger og oppfordrer ham til å følge den midtre veien mellom sjøsprøyten og varmen fra sola. Ikaros hørte ikke på faren, men fløy oppover mot sola, slik at voksen som holdt vingene hans sammen smeltet.
Hovedsaken som Den gyldne middelvei er i, er at den har mest fordeler, for den tar de gode egenskapene fra tingene som er til venstre og høyre for den; f.eks. varme og kulde; blir det for varmt, dør alt liv på grunn av varme. Blir det for kaldt, så fryser alt til døde. Men hvis det er en passe temperatur, så går det bra.
Denne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer. 
