Den fortapte sønnen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den fortapte sønnen
orig. Tuhlaajapoika
Generell informasjon
GenreDramafilm
Utgivelsesår1992
NasjonalitetFinland
SpråkFinsk
Bak kamera
RegiVeikko Aaltonen[1][2] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeHannu Kivioja Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Premiere(r)30. oktober 1992[3][4]
Eksterne lenker

Den fortapte sønnen (finsk: Tuhlaajapoika) er en finsk dramafilm fra 1992 regissert av Veikko Aaltonen.[5]

Filmen vant fire priser under den finske Jussi-prisen i 1993: beste film, beste manus (Iiro Küttner), beste mannlige birolle (Esko Salminen) og beste filmmusikk (Mauri Sumén). Under utdelingen av Amandaprisen 1993, som dette året var en felles nordisk utdeling, vant Hannu Kivioja prisen for beste mannlige hovedrolle for filmen.[6] Filmen var i tillegg nominert i klassene beste birolle (mann/kvinne) (Esko Salminen), beste filmmanuskriptforfatter (Iiro Küttner) og beste filmkomponist (Mauri Sumén).[7] Filmen vant også priser under Lübeck Nordic Film Days og Rouen Nordic Film Festival.

Handling[rediger | rediger kilde]

Esa er en ung kjeltring som nettopp har blitt løslatt fra fengselet. Han begynner snart å forsøke seg ved å tjene penger ved å stjele fra folk. Men en dag ringer psykiater Lindström på døren til Esa.

Lindström kommer med en veldig merkelig forespørsel: Han ønsker at Esa skal mishandle ham. Esa går med på denne forespørselen, men han er ikke klar over Lindströms virkelige intensjoner.

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.imdb.com/title/tt0105651/; besøksdato: 19. mai 2016.
  2. ^ http://www.imdb.com/title/tt0105651/; besøksdato: 3. mai 2016.
  3. ^ www.imdb.com, besøkt 3. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.imdb.com, besøkt 19. mai 2016[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Den fortapte sønnen (Tuhlaajapoika), film fra 1992, Regi: Veikko Aaltonen». filmfront.no. Besøkt 25. desember 2021. 
  6. ^ «Seier'n ble vår!». vg.no. 29. august 1993. Arkivert fra originalen 25. desember 2021. Besøkt 25. desember 2021. 
  7. ^ «Nordisk Amanda». Stavanger Aftenblad. 28. august 1993. s. 51. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]