Deheubarth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Cantrefi i Deheubarth ca 1160.
Deheubarth ca 1190 viser områdene styrt av Rhys ap Gruffydd.

Deheubarth var et sør-vestlig kongedømme eller fyrstedømme i middelalderens Wales.

Innhold

[rediger] Historie

Deheubarth ble dannet en gang rundt 950 av Hywel Dda («Hywel den gode») ut av områdene til Seisyllwg og Dyfed da begge hadde kommet inn under hans besittelse. Hovedsetet til herskerne av Deheubarth var ved Dinefwr.

Deheubarth, som andre walisiske kongedømmer, fortsatte å eksistere fram til den normanniske erobringen av Wales, men stadige maktkamper betydde at det kun i deler av tiden var en atskilt, selvstendig enhet med en uavhengig hersker. Det ble underlagt Llywelyn ap Seisyll av Gwynedd i 1018, deretter av Rhydderch ab Iestyn av Morgannwg i 1023. Llywelyn ap Sisylls sønn, Gruffydd ap Llywelyn, underla seg Deheubarth på nytt og ble samtidig hersker av det meste av Wales, men etter hans død fikk det gamle herskerætten i Dinefwr igjen makten.

I kirkesaker skrev Sulien av Llanbadarn (født ca 1030) mange fortellinger og ble biskop av St. David's i 1073. Begge hans sønner fulgte ham inn i kirken. På denne tiden var ikke forbudet mot at prester giftet seg ennå ikke etablert. En sønn, Rhygyfarch (også kjent som Ricemarch) av Llanbadarn Fawr skrev Livet til sankt David, og en annen, Ieuan av Llanbadarn var en dyktig kalligraf og skriver som kopierte verkene til Augustin av Hippo.

Rhys ap Tewdwr hersket fra 1078 til 1093 og var i stand til å bekjempe flere forsøk på å kaste ham fra tronen og økte således kongedømmets makt betydelig. Derimot var normannerne nådd de østlige grensene av Deheubarth, og i 1093 ble Rhys drept i noen uklare omstendigheter mens han forsøkte å forhindre normannerne fra å ekspandere inn i Brycheiniog. Det førte til at normannerne erobret det meste av hans kongedømme mens han sønn Gruffydd ap Rhys ble redusert til en flyktning. Gruffydd klarte imidlertid å bli prins i en liten del av sin fars kongedømme, men det meste ble kuttet opp i ulike normanniske herredømmer.

I 1136 oppsto et generell walisisk opprør mot normannerne eller engelskmennene, og Gruffydd dannet en allianse med Gwynedd. Sammen med Owain Gwynedd og Cadwaladr ap Gruffydd av Gwynedd vant han en seier over normannerne i slaget ved Crug Mawr i nærheten av Cardigan. Seieren befridde Ceredigion fra normannisk styre, men selv om det historisk var en del av Deheubarth ble det overtatt over av Gwynedd som den største partneren i alliansen. I det påfølgende året ble Gruffydd drept i en ukjent hendelse.

Styret over Deheubarth falt da på Gruffydds sønner hvor fire av dem styre i tur: Anarawd, Cadell, Maredudd og Rhys ap Gruffydd. At en hersker døde betydde ofte at det oppsto uenighet og kamper for overhøyhet, men de fire brødrene arbeidet sammen for å vinne tilbake deres bestefars kongedømme fra normannerne og for å utvise Gwynedd fra Ceredigion. Av de første tre var det kun Cadell som regjerte mer enn noen få år, men den yngste av de fire, Rhys ap Gruffydd («Herren Rhys») styrete fra 1155 til 1197, og etter Owain Gwynedds død i 1170 ble Deheubarth det mektigste av alle kongedømmene i Wales.

[rediger] Konger og prinser av Deheubarth

[rediger] Se også

[rediger] Eksterne lenker

Personlige verktøy
Opprett en bok