Deheubarth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cantrefi i Deheubarth ca. 1160.
Deheubarth ca. 1190 viser områdene styrt av Rhys ap Gruffydd.

Deheubarth var et sør-vestlig kongedømme eller fyrstedømme i middelalderens Wales.

Historie[rediger | rediger kilde]

Deheubarth ble grunnlagt rundt 950 av Hywel Dda («Hywel den gode») ved å forene områdene Seisyllwg og Dyfed, etter at begge var kommet i hans besittelse. Hovedsetet til herskerne av Deheubarth var borgen Dinefwr.

Deheubarth, som andre walisiske småkongedømmer, fortsatte å eksistere fram til den normanniske erobringen av Wales, men stadige maktkamper betydde at det kun i deler av tiden var en atskilt, selvstendig enhet med en uavhengig hersker. Det ble underlagt Llywelyn ap Seisyll av Gwynedd i 1018, deretter Rhydderch ab Iestyn av Morgannwg i 1023. Llywelyn ap Sisylls sønn, Gruffydd ap Llywelyn, underla seg Deheubarth på nytt og ble samtidig hersker over det meste av Wales, men etter hans død fikk det gamle herskerætten i Dinefwr igjen makten.

På det kirkelige området var Sulien (født ca. 1030) leder for klosteret Llanbadarn Fawr i Ceredigion og biskop av St. Davids fra 1073. To av hans geistlige sønner var aktive i kongedømmets kirkeliv og politikk. (Sølibat var ennå ikke innført). De etterlot seg flere manuskripter og dikt på latin og walisisk. Sønnen Rhygyfarch (Ricemarch på latin) av Llanbadarn Fawr skrev biografien til sankt David, og den andre, Ieuan, var en dyktig skriver og illuminatør (skaper av dekorative initialer) som kopierte noen av verkene til Augustin av Hippo.

Rhys ap Tewdwr hersket fra 1078 til 1093. Han beseiret flere tronkrevere og styrket kongedømmets makt betydelig. Men normannerne hadde nådd fram til østgrensen av Deheubarth, og i 1093 ble Rhys drept mens han forsøkte å hindre dem i å invadere Brycheiniog. Det endte med at normannerne erobret det meste av kongedømmet, og sønnen Gruffydd ap Rhys måtte flykte. Gruffydd klarte senere å bli fyrste i en liten del av farens kongedømme, men det meste ble oppdelt i flere normanniske len.

I 1136 gjorde waliserne opprør mot normannerne etter at kong Henrik I av England var død, og Gruffydd sluttet seg til fyrstene av Gwynedd. Sammen med Owain Gwynedd og Cadwaladr ap Gruffydd av Gwynedd vant han en seier over normannerne i slaget ved Crug Mawr i nærheten av Cardigan. Seieren befridde Ceredigion fra normannisk styre, men selv om området historisk var en del av Deheubarth, ble det overtatt av Gwynedd som den førende partneren i alliansen. Året etter ble Gruffydd drept under ukjente omstendigheter.

Gruffyds sønner overtok da herredømmet over Deheubarth, og fire av dem styrte etter tur: Anarawd, Cadell, Maredudd og Rhys ap Gruffydd. At en hersker døde, førte ofte til uenighet og strid om overhøyhet, men brødrene samarbeidet om å gjenopprette bestefarens kongedømme fra normannerne og fordrive Gwynedd fra Ceredigion. De første tre regjerte bare i noen få år, men den fjerde og yngste, Rhys ap Gruffydd («Herren Rhys»), styrte fra 1155 til 1197, og etter Owain Gwynedds død i 1170 ble Deheubarth det mektigste av alle kongedømmene i Wales.

Konger og fyrster av Deheubarth[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]