Cantref

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cantrefi i Wales

Cantref, flertall Cantrefi, var en betegnelse for landinndeling i middelalderens Wales, spesielt viktig for de walisiske lovene kodifisert under Hywel Dda.

Cantrefi var den viktigste og første administrative inndelingen innenfor middelalderens walisiske kongedømmer. Etter hvert ble disse igjen inndelt i den mindre enheten cymydau. Navnet «cantref» kommer av walisisk Cant som betyr hundre og tref som i moderne walisisk betyr by (tilsvarende engelsk town), men som opprinnelig var en benevnelse for mindre bosettinger. Størrelsen på cantrefi varierte. Det vanlige var at de bestod av to eller tre cymydau, men den største cantrefen, Cantref Maur («Store Cantref») i dagens Carmarthenshire, var inndelt i sju cymydau.