De architectura

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En italiensk versjon av De architectura, oversatt og illustrert av Cesare Cesariano og utgitt i 1521.

De architectura (latin: «Om arkitektur»') er et klassisk bokverk om arkitektur skrevet av den romerske arkitekten Vitruvius (Vitruvius Pollio). Boken er tilegnet hans beskytter, keiser Augustus.

Bakgrunn og innhold[rediger | rediger kilde]

Vitruvius beskriver i De architectura Arkimedes' skrue, er en maskin med et roterende skrueformet blad inni et rør. Innretningen drives med håndmakt og brukes til å løfte og pumpe opp vann.

Boken ble trolig skrevet mellom år 27 f.Kr. og 23 f.Kr., og er det eneste verket fra denne tiden som har overlevd til i dag. Den er delt inn i ti seksjoner, eller «bøker», og dekker nesten alle aspekter innen romersk arkitektur. Verket er inndelt i;

  1. Byplanlegging, generell arkitektur og kvalifikasjoner som trengs for å være arkitekt
  2. Byggematerialer
  3. Templer og søyleordener
  4. Fortsettelse av Bok 3
  5. Sivile bygninger
  6. Boliger
  7. Brolegging, flislegging og dekorativ gipsing
  8. Vannforsyning
  9. Vitenskaper som påvirker arkitekturen – geometri, oppmåling, astronomi etc.
  10. Bruk og konstruksjon av maskiner

Romerske arkitekter var både ingeniører, arkitekter, kunstnere og håndverkere. Vitrivius var også det, noe som reflekteres i De architectura. Han dekker et bredt spekter av emner som berører arkitektyrket. Dette inkluderer også emner som ikke nødvendigvis synes åpenbart i dag; matematikk, astronomi, meteorologi og medisin. I den romerske forståelsen av faget måtte arkitekturen ta med i beregningen alt som berører mennesket og dets omgivelser.

Vitruvius studerte også menneskets proporsjoner (Bok 3), og hans kanoner ble senere brukt av Da Vinci i hans berømte tegning, Homo Vitruvianus («Den vitruvianske mannen»).

Vitruvius dekker et så bredt spekter med De architectura at den regnes som et svært viktig, klassisk verk. Mye av det vi vet om tidlig klassisk vitenskap vet vi fra nettopp dette verket. Den berømte historien om da Arkimedes oppdaget loven om oppdrift stammer fra Bok 9 i De architectura.

Vitruvius’ verk er en av mange latinske tekster som har overlevd takket være Karl den stores skriptorium på 800-tallet. Å finne og kopiere klassiske manuskript var en viktig del av den karolingiske renessansen. Gjennom middelalderen fantes det 55 kopier av bokserien, men synes å ha fått liten oppmerksomhet. Bokserien ble «gjenoppdaget» i 1414 av den florentinske humanisten Poggio Bracciolini, som fant den i klosteret St. Gallen i Sveits.

Den første trykte utgaven ble utgitt av den veronesiske vitenskapsmannen Fra Giovanni Sulpitius i 1486. Dominikanermunken Fra Giovanni Giocondo lagde den første utgaven som var illustrert med tresnitt i 1511.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • B. Baldwin: The Date, Identity, and Career of Vitruvius. In: Latomus 49 (1990), 425-34
  • D. Rowland – T.N. Howe: Vitruvius. Ten Books on Architecture. Cambridge University Press, Cambridge 1999, ISBN 0-521-00292-3

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]