Cuthbert Ottaway

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cuthbert Ottaway

Cuthbert Ottaway (født 19. juli 1850 i Dover, død 2. april 1877) var en engelsk cricketspiller, fotballspiller og det engelske fotballandslagets første kaptein.

Ottaway begynte med idrett gjennom studier ved Eton og siden Oxford University, hvor han også drev med friidrett og forskjellige racketspill. Han var også utdannet og praktiserende skrankeadvokat.

Han giftet seg i august 1877 med Marion Stinson fra Hamilton, Ontario, som han hadde møtt mens han turnerte i Canada med det engelske cricketlandslaget. Deres datter Lillian ble født etter hans død av tuberkulose bare 27 år gammel.

Fotball[rediger | rediger kilde]

Mest suksess hadde Ottaway som fotballspiller. Dette var på en tid da fotballen var i startfasen, og regler og interesse for sporten begynte å feste seg. Ottaway var rask og en utmerket dribler, og var med i tre FA-cupfinaler på rad – alle for forskjellige klubber, siden det var vanlig å spille for flere lag på den tiden.

Ottaway ble kjent for sin gode teknikk i en æra da det å sparke motstanderne var akseptert.

Internasjonalt[rediger | rediger kilde]

Pådriveren bak kampene mot Skottland (og også FA-cupen) var Charles Alcock, som var sekretær i FA og hadde ansvar for laguttaket. Alcock hadde utnevnt seg selv til kaptein på England, men ble skadet i en seriekamp og valgte Ottaway som erstatter i tidenes første godkjente landskap, mellom Skottland og England 30. november 1872

Kampen endte 0-0, og rapportene kunne melde om et angrepsvillige engelsk lag som ble fullstendig avkledd av et velorganisert skotsk forsvar. At skottene var godt organisert var ikke overraskende, siden alle spillerne kom fra samme klubb – Queen's Park.

Ottaway spilte ikke returoppgjøret på Kennington Oval i 1873, som England vant 4-2. Men han var med i den tredje kampen mot Skottland, 7. mars 1874, og som i sin forrige landskamp var han kaptein. Skottland vant 2-1.

Cricket[rediger | rediger kilde]

Ottaway spilte også cricket for en rekke klubber. I 1872 turnerte han med landslaget i Canada og USA, men hans beste år var i 1873, da han endte opp som femte beste slagmann i the national first-class.