Connie Converse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Connie Converse
Født3. aug. 1924[1]Rediger på Wikidata
Laconia
DødAntatt død etter 1974
BeskjeftigelseSanger og låtskriver, komponist, redaktør, forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedMount Holyoke College[2]
SøskenPhilip Converse
NasjonalitetUSA
Musikalsk karriere
SjangerFolkemusikk
Aktive år1950–1961
Nettstedhttp://www.connieconverse.com/

Connie Converse (født Elizabeth Eaton Converse 3. august 1924 i Laconia, New Hampshire; Forsvunnet i august 1974)[3][4] var en amerikansk musiker og låtskriver. Hun var relativt ukjent i årene hun var aktiv, men en samling av hennes musikk som var spilt inn av hennes venn ble utgitt i 2009, med tittelen How Sad, How Lovely.[4]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Converse ble født 3. august 1924 i byen Laconia i den amerikanske delstaten New Hampshire, og vokste opp i Concord. Hennes far var omtalt som en streng baptistprest, og moren var omtalt som musikalsk.[3] Hun hadde en eldre bror, Paul, og en yngre bror, Phil.

Phil ble senere en statsviter, og omtalte i en The New Yorker-artikkel at Connie var et universalgeni.[5] Hun var på toppen av sin klasse i løpet av hennes high school-skolegang, og mottok et komplett studiestipend ved Mount Holyoke College. Etter hennes andre år ved skolen, droppet hun ut og flyttet til New York, noe foreldrene mislikte sterkt.[4][5] I New York ønsket hun seg en karriere som forfatter, og lærte seg å spille gitar.[6] I New York begynte hun også å bruke navnet Connie.

Musikerkarriere[rediger | rediger kilde]

Converse lærte seg å spille gitar på fritiden ved siden av hennes jobber i New York. I 1950 hadde hun skapt sin hel-originale sang, «Down This Road», som hun sendte til hennes bror og hans kone, noe hun endte opp med å gjøre månedlig til 1955, hvor hun sendte dem hennes singel «Empty Pocket Waltz» (1955), hvor hun endte opp med å ha sendt rundt 36 «gitarsanger» som hun hadde spilt inn i hennes leilighet i Greenwich Village.[5]

I løpet av hennes liv i New York ble hun venn med tegneserieskaperen Gene Deitch, som også hjalp henne å spille inn hennes musikk. I noen tilfeller spilte de også inn musikk med publikum bestående av deres venner og beundrere.[7] Deitch hadde en kontakt ved Walter Cronkites «CBS Morning Show», og Connie Converse fikk fremført noe av hennes musikk på TV-programmet.[3][7] Hennes foreldre, på grunn av hennes «ulydighet», nektet å se hennes TV-opptreden, og de spurte aldri om hennes musikalske verk. Faren til Converse skal ha dødd uten å noen gang ha hørt hennes musikk.[3] Connies opptreden på «CBS Morning Show» førte ikke til noen kommersiell suksess,[6] og hennes innspillinger var ikke interessant hos plateselskaper.[3]

Etter en stund uten suksess, bemerket bekjente at hun virker deprimert, utbrent og at hun slet med alkoholisme.[3]

Forsvinnelse[rediger | rediger kilde]

I tiden rundt hennes femtiende bursdag i 1974, skrev Converse brev adressert til hennes familie og venner. I disse brevene var hun begeistret over Richard Nixons nedgang, og fortalte at hun skulle dra vestover for å starte et nytt liv.[7] Hun kjørte fra hennes daværende hjem i Ann Arbor, Michigan én uke etter hennes bursdag, og har ikke blitt hørt ifra siden.[6] Familien hennes trodde at hun tok sitt eget liv ved å kjøre ned i en elv eller innsjø.[4] Hun hadde ingen kjæreste, men hun var glad i barn.[3]

«Diskografi»[rediger | rediger kilde]

Connie Converse har flere album utgitt i tiden etter hennes forsvinnelse, og er samlinger av forskjellige innspillinger hovedsakelig gjort med Gene Deitch. Connie's Piano Songs (2014) inneholder musikk skapt fra hennes «manuskripter» som lå igjen etter at Converse forsvant.

  • How Sad, How Lovely (Squirrel Thing Records, 2009; gjenutgitt i 2015)[6][8]
  • Connie's Piano Songs (2014; sanger skrevet av Converse, men fremført av andre)[9]
  • Sad Lady (2020)[10]

Mottakelse[rediger | rediger kilde]

Japanske Miho Hatori, kjent for Cibo Matto og hennes arbeid i Gorillaz, fremfører et cover av Connie Converse ved en Connie Converse-hyllekonsert i 2009.

Flere anmeldere har nevnt Connie Converses tekster som «før sin tid», og bemerker at tekstene har trekk som er kurante innenfor uavhengig musikk fra nyere tider.[3][4] Hun har også fått et slags følge, som kan sees i form av konserter og albumer skapt som hyllest til Converse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Autorités BnF, BNF-ID 17794910z[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ newrepublic.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h «Connie Converse Made the Right Music at the Wrong Time». Musicoholics (engelsk). 30. mai 2021. Arkivert fra originalen 10. desember 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  4. ^ a b c d e Youngs, Ian (30. september 2014). «Connie Converse: The mystery of the original singer-songwriter». BBC News (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  5. ^ a b c Fishman, Howard (21. november 2016). «Connie Converse’s Time Has Come». The New Yorker (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  6. ^ a b c d Gallagher, Niamh (2. mars 2021). «The songwriting spectre: Connie Converse and the hauntology of Spotify». Honi Soit (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  7. ^ a b c Jefferson, Cord (3. august 2010). «The Story of Connie Converse». The Awl (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  8. ^ «Connie Converse - How Sad, How Lovely (CD) | ARK Bokhandel». www.ark.no. Arkivert fra originalen 10. desember 2021. Besøkt 10. desember 2021. 
  9. ^ «CONNIE'S PIANO SONGS». HOWARD FISHMAN (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  10. ^ «Sad Lady EP, by Connie Converse». Connie Converse (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Connie_Converse&oldid=23723359»