Walter Cronkite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Walter Cronkite
FødtWalter Leland Cronkite, Jr.
4. nov. 1916[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint Joseph
Død17. juli 2009[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (92 år)
New York[5]
BeskjeftigelseJournalist, nyhetsanker Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of Texas
San Jacinto High School
Moody College of Communication
Ella J. Baker Montessori School
FarWalter Leland Cronkite[6]
MorHelen Fritsch[6]
BarnKathy Cronkite
NasjonalitetUSA
GravlagtMount Moriah Cemetery[7]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences
American Philosophical Society[8]
Utmerkelser
14 oppføringer
Presidentens frihetsmedalje (1981)[9]
Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester
Four Freedoms Award - Freedom of Speech
George Polk Award (1970)
Library of Congress Living Legend (2000–)[10]
Premio Ischia Internazionale di Giornalismo (1995)
Nierenberg Prize (2002)
Peabody Award (1980)
Peabody Award (1962)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Edward R. Murrow Lifetime Achievement Award (1998)[11]
International Space Hall of Fame (1996)[12][13]
Trustees Award (1982)[14]
Evelyn F. Burkey Award

Cronkite i Vietnam, under et intervju

Walter Leland Cronkite, Jr. (født 4. november 1916 i Saint Joseph, død 17. juli 2009 i New York) var en legendarisk amerikansk radio og fjernsynsjournalist. Cronkite begynte som journalist i 1935, var krigsreporter under andre verdenskrig og er mest kjent for sine 19 år som ankermann i CBS Evening News, fra 1962 til 1981.

Cronkite er av mange sett på som en av de mest innflytelsesrike mediastorheter i verden, noensinne. En av hans beste venner, Andy Rooney sa i et intervju i det amerikanske TV-programmet 60 Minutes, at i sin storhetstid var Walter Cronkite så populær, innflytelsesrik og anerkjent at han kunne stilt til valg som president i USA, og vunnet. Walter Cronkite var USAs bindingpunkt i landets harde tid på 1960-tallet. Noen av de legendariske hendelsene Cronkite meddelte til det amerikanske folk, var; attentatet på John F. Kennedy, attentatet på Martin Luther King jr., attentatet på Robert Kennedy, Vietnamkrigen og mange andre viktige hendelser. Det mest kjente er kanskje da han meddelte at John F. Kennedy var blitt skutt og drept. Mens han meddelte det, felte han en tåre før han tok seg sammen og fortsatte nyhetsopplesningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016277, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 12852[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Presidential Medal of Freedom Remarks at the Presentation Ceremony[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Library of Congress, «Walter Cronkite - Living Legends»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ murrow.wsu.edu[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ El Paso Times, «Alamogordo», side(r) 11, utgitt 10. september 1996[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nmspacemuseum.org, besøkt 17. juli 2023[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Trustees Award – The Emmys», verkets språk engelsk, besøkt 31. august 2023[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]