Colombias økonomi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Crystal Clear app kivio.pngUencyklopedisk: Denne artikkelen er etter noens mening ikke i samsvar med Wikipedias regler for hvordan artikler bør se ut. Dette kan løses på flere måter:

Colombia preges av et stramt statlig budsjett og store innenrikskonflikter. Andre økonomiske problemer er høy arbeidsledighet og en stor andel av fattige. Colombias største offisielle eksportvarer er olje og kaffe, i tillegg kommer en betydelig mengde ulovlig eksport av narkotika, spesielt kokain. President Uribe Vélez har imidlertid gjennomført en rekke økonomiske reformer. Flere internasjonalle finansinstitusjoner har stilt seg positive til disse reformene.

Narkotikatrafikk[rediger | rediger kilde]

Narkotikatrafikken er et yndet tema når man snakker om Colombia, og narkotika er i realiteten Colombias største eksportartikkel. For å forstå dette problemet til bunns må vi skifte perspektiv: Alle dyrker koka i Colombia. Bønder i Colombia, i likhet med mange andre u-land er nødt til å dyrke narkotika, da det er den eneste avlingen som kan gi en inntekt som gir livsgrunnlag for familien. De tradisjonelle matvarene som dyrkes blir i stor grad utkonkurrert av subsidiert eksport fra USA.

Narkotika fra Colombia er en industri som årlig omsetter for $ 500 milliarder. Av dette blir kun 1 % i Colombia. Resten forsvinner i hendene på russisk, italiensk og amerikansk mafia. Denne ene prosenten deles videre mellom mange i Colombia, og kun en liten del av denne igjen går til bonden som dyrker kokaen. Likevel er det bøndene som angripes i militæraksjoner for å få slutt på narkotikaproduksjonen.

FARC og andre geriljagrupper blir stadig vekk beskyldt for å være lite annet en narkotikatrafikanter. Alle tjener penger på narkotika i Colombia, rett og slett fordi det i store deler av landet ikke finnes et alternativ. Geriljaen dyrker ikke narkotika selv, men den krever skatt av trafikantene som beveger seg gjennom områdene der geriljaen har kontroll, den paramilitære høyremilitsen er derimot ofte identisk med privathæren til narkotikabaroner.

Utover de åpenbare problemene narkotikaen skaper i mottakerlandet, skaper den også problemer i produsentlandet. Når all dyrkbar mark brukes til produksjon av narkotika kan sult bli resultatet, videre er en slik monokultur dårlig for jorda, og sosiale problemer som alkoholisme og prostitusjon følger også med produksjonen. Av disse grunnene har geriljaen i enkelte områder faktisk påbudt å bruke en viss andel av jorda til å dyrke mat i tillegg til narkotika.