Cishoutempelets pagode
Cishoutempelets pagode (kinesisk: 慈寿寺塔, pinyin: Císhòu Sì Tǎ), opprinnelig kjent som Yong'anwanshou-pagoden (永安万寿塔, Yǒng'ān Wànshòu Tǎ), er en kinesisk pagode fra 1500-tallet av stein og teglstein. Den ligger inntil det buddhistiske Cishoutempelet i Balizhuang («de åtte Lis landsby»), en forstad til Beijing i Kina. Pagoden er oktagonal av form, og om lag 50 m høy, med rike utskjæringer, tretten lag av møner og et lite tårn.
Cishoupagodaen ble bygd i 1576 under Ming-dynastiet (1368–1644), på oppdrag av enkekeiserinnen under den unge Wanli-keiserens (1572–1620) tidlige regjeringsår. Cishoupagoden var inspirert av en nokså lik pagode, Tianningtempelets pagode utenfor Guang'anmen i Beijing.
Stilen på mønene ligner pagoder som ble reist under Liao-dynastiet og Jin-dynastiet. Selv omn det omliggende Cishoutempelet er blitt ødelagt, står den opprinnelige Ming-pagoden uskadet, om enn tydelig merket av tidens tann, ikke minst ved svært synlige skader på relieffene på den ytre fasaden.
Teglstensfundamentet er formet som en sumerupidestall og er dekorert med relieffer av Buddha, lotusblader og annet. Øvre del av pagoden har avbildninger av kinesiske musikkinstrumenter som for eksempel guqin. Stilistiske dougong-støtter – som er vanlige i kinesiske trebygg – er utskåret mellom pagodens etasjer.
