Chen Baozhen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Chen Baozhen (kinesisk: 陳寶箴; pinyin: Chén Bǎozhēn; født 1831 i Xiushui i provinsen Jiangxi i Kina, død 1900 i Nanjing) var en kinesisk statsmann og reformator under Qing-dynastiet.

Chen tok den keiserlige embedsmannseksamen på nest høyeste nivå i 1851. Under selvstyrkelsesbevegelsen ble Chen nært knyttet til Zeng Guofans bestrebelser for å gjenoppruste Kina. I 1895 ble han utnevnt til guvernør for provinsen Hunan, og der gjennomførte han et reformprogram i samarbeid med Tan Sitong og Liang Qichao. Chens sympati med hundredagersreformen førte i ettertid til at han ble avsatt fra sitt embede i 1898. Han døde to år etter.