Hundredagersreformen
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hundredagersreformen var et mislykket prosjekt i 1898 av den kinesiske Guangxi-keiseren på å få gjennomført reformer for modernisering av Qing-dynastiet.
Keiseren hadde erkjent at fremmedmaktenes overlegenhet på det økonomiske, teknologiske og militære område bare kunne bemøtes med dyptgripende reformer at Kinas konfuciansk pregede ledelsesstrukturer. De ledende støttespillere han hadde var de unge konfucianske lærde Kang Youwei (1858-1927) og dennes elev Liang Qichao (1873-1929).
Kang bestemte seg etter å ha studert de etterhvert moderne konsesjonene i Shanghai og Hongkong for å bli samfunnsreformator. Etter å ha bestått jinshigraden og ha skrevet endel mislykkede memoranda, begynte han å skrive om hvordan den japanske Meijirestaurasjonen kunne etterlignes i Kina for å oppnå en modernisering. Disse skriftene ble keiseren oppmerksom på, og slik begynte samarbeidet mellom de to.
Den 11. juni 1898 dekreterte Guangxu-keiseren en nedbygging av det byråkratiske embedsapparat, en modernisering av de kinesiske embedseksamener og av det militære, en styrkelse av petisjonsrettighetene og utbygging og forbedring av utdannelsessystemet. Den mandsjuiske delen av befolkningen skulle dessuten ikke lenger hindres i å gå inn i borgerlige yrker som for eksempel handelsvirksomhet.
De aktuelle forordninger ble ikke satt ut i livet ettersom de hopet seg opp hundre dager i mandarinenes yamenkontorer. De saboterte prosjektet fordi de så sine maktposisjoner truet.
Keiserens tante, den reformfiendtlige enkekeiserinne Cixi, samlet de ranghøyeste prinser og mandariner rundt seg og den 22. september begikk de statskupp: De internerte keiseren i det nye keiserpalasset i Beijing og kunngjorde for folket at han var alvorlig syk. Så ble hun regent i hans sted. En viktig grunn til at hun lykkes i kuppet var at det ble støttet av de tre moderne Beiyanghærene i Beijingområdet, som ble kommandert av hennes venn Jung Lu. Yuan Shikai, som senere skulle rydde Jung Lu av veien, forrådte Guangxu-keiseren.
Refomdekretene ble trukket tilbake, og flere av dem som hadde ivret for dem ble henrettet.
[rediger] Litteratur
- Wolfram Eberhard: Geschichte Chinas. Kröner, Stuttgart 1971
- John King Fairbank: Geschichte des modernen China. 1800–1985. 2. Auflage. dtv, München 1989, ISBN 3-423-04497-7
- Jacques Gernet: Le monde chinois, Paris, 1972
- Gisela Gottschalk: Chinas große Kaiser. Pawlak, Herrsching 1985, ISBN 3-88199-229-4
- Jonathan D. Spence: Chinas Weg in die Moderne. Hanser, München 1995, ISBN 3-446-16284-4
- Konrad Seitz: China. Eine Weltmacht kehrt zurück. Siedler, Berlin 2000, ISBN 3-88680-6464
