Charles Galton Darwin
| Charles Galton Darwin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. des. 1887 Cambridge[1][2] | ||
| Død | 31. des. 1962[3][4][5][6] (75 år) Cambridge[7][8] | ||
| Beskjeftigelse | Fysiker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Trinity College (1906–1909)[9] Marlborough College (1901–1906)[9] | ||
| Ektefelle | Katharine Pember[10][11] | ||
| Far | George Darwin[10] | ||
| Mor | Maud Darwin[10] | ||
| Søsken | Gwen Raverat[10] Margaret Elizabeth Darwin[10] William Robert Darwin[10] | ||
| Barn | Henry Darwin George Pember Darwin[10][12] Cecily Littleton[13] | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Church of St Botolph[14] | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1922)[9]
Military Cross (1916) Kommandørridder av Order of the British Empire (1942)[9] Royal Medal (1935)[9] Fellow of the American Physical Society Gunning Victoria Jubilee Prize (1932)[9] Honorary Fellow of the Royal Society Te Apārangi (1956–)[15] | ||
Charles Dalton Darwin (født 19. desember 1887, død 31. desember 1962) var en britisk fysiker. Han er kjent for flere viktige bidrag til etableringen av moderne kvantemekanikk og spesielt egenskapene til partikler beskrevet ved Dirac-ligningen.
I sine stillinger ved universitetene i Edinburgh og Cambridge bidro han til flere moderniseringer og var en anerkjent pedagog. Han tjente i mange år som leder for National Physical Laboratory, men huskes også for sitt engasjement for eugenikk senere i livet. Hans far var astronomen George Darwin og hans bestefar var Charles Darwin som hadde skrevet boken Artenes opprinnelse.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Darwin var født i Cambridge hvor hans far var ansatt ved universitetet. Tidlig tok han interesse i naturfag og begynte å studere matematikk på Trinity College ved samme universitet. Da han var ferdig i 1910, fikk han en stilling hos Ernest Rutherford ved Universitetet i Manchester. Der begynte han et samarbeid med Henry Moseley som innebar eksperimentelle og teoretiske undersøkelser av røntgenstråling. Det medførte at han ble kjent med Niels Bohr der.
Dette vitenskapelige arbeidet ble avbrutt av første verdenskrig der Moseley mistet livet. Darwin tok opp igjen sin interesse for atomfysikk og skrev i 1920 et viktig arbeid om elektromagnetiske vekselvirkninger mellom partikler i bevegelse. Etter ett år ved California Institute of Technology ble han i 1924 ansatt ved Universitetet i Edinburgh. I 1927 var han gjesteforsker ved Niels Bohr-instituttet i København.[16]
På slutten av samme år ble Dirac-ligningen etablert og Darwin klarte noen måneder senere å finne en eksakt løsning av denne for hydrogenatomet. På den måten ble atomets finstruktur gitt en endelig forklaring. En tilsvarende beregning ble gjort omtrent samtidig av den tyske fysiker Walter Gordon.[17]
I 1936 var han behjelpelig med å skaffe den tyske fysiker Max Born en stilling ved universitetet i Edinburgh da han måtte forlate Tyskland på grunn av nazistenes maktovertagelse. Etter kort tid følte Darwin seg forpliktet til å overta ledelsen av National Physical Laboratory i England. Dermed fikk han en viktig rolle ved igangsettelsen av det britiske programmet for å lage en atombombe. Han forble i denne administrative stillingen til sin avgang i 1949.[18]
De siste årene av sitt liv ble han opptatt av problemene rundt overbefolkning og skrev en pessimistisk bok The Next Million Years om dette i 1952. I denne sammenhengen tok han opp spørsmål rundt eugenikk og skapte på den måten en del kontrovers. Hans gudfar var Francis Galton som i sin tid var en viktig person i denne bevegelsen for en bedre menneskerase.[16]
Darwin ble gift med Katharine Pember i 1925. Hun var matematiker, og de fikk fire sønner og en datter. Han ble innvalgt i Royal Society i 1922 og mottok senere flere æresbevisninger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.encyclopedia.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www-gap.dcs.st-and.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 16903[Hentet fra Wikidata]
- ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Charles Darwin, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 16808[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id darwin-charles-galton[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11237553x[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.npl.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ www-gap.dcs.st-and.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain ID I7761[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain ID I7767[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Daily Telegraph, www.telegraph.co.uk, utgitt 30. mai 2022, besøkt 3. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.royalsociety.org.nz[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b G.P. Thomson, Charles Galton Darwin, 1887-1962, Biogr. Mems Fell. R. Soc. 9, 969–85 (1963).PDF
- ^ C.G. Darwin, The Wave Equation of the Electron, Proc. Roy. Soc. All8, 654-680 (1928). W. Gordon, Die Energieniveaus des Wasserstoffatoms nach der Diracschen Quantentheorie des Electrons, Zeit. Phys. 48, 11-14 (1928).
- ^ R.B. Lindsay, Charles Galton Darwin, encyclopedia.com.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- MacTutor, Charles Galton Darwin, University of St. Andrews, Scotland.