Charles Ancillon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Charles Ancillon (født 28. juli 1659 i Metz, død 5. juli 1715 i Berlin) var en franskfødt prøyssisk jurist og diplomat.

Charles Ancillon studerte i Marburg, Genève og Paris og ble 1685 parlamentsadvokat i Metz. Etter opphevelsen av ediktet fra Nantes, noe som innebar fornyede franske forfølgelser av protestanter, emigrerte han sammen med sin far David Ancillon til den brandenburgiske hovedstaden Berlin, der faren døde som prest i byens fransk-reformerte menighet. Kurfyrsten utnevnte Charles Ancillon til dommer i byens franske koloni og i 1691 til gesandt til Sveits og hos markgreven av Baden-Durlach.

I 1699 reiste Ancillon tilbake til Berlin, og historiograf hos kongen. Han døde i 1715 som politidirektør i Berlin.

Hans Histoire de l'établissement des Français réfugiés dans les états de l'Electeur de Brandebourg (Berlin 1690) beveget mange franske protestanter til å slå seg ned i Brandenburg, og særlig Berlin, hvor en tredjedel av befolkningen etter hvert var av fransk opprinnelse.

Ancillon skrev også verkene

  • L'irrévocabilité de l'édit de Nantes (Amsterdam 1688);
  • La France intéressée à rétablir l'édit de Nantes (Amsterdam. 1690);
  • Histoire de Soliman II. (Rotterdam. 1706)

Hans oldebarn var den prøyssiske statsmannen Jean Pierre Frédéric Ancillon.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]