Cathay (Kina)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Cathay er den engelske formen av det gamle portugisiske ordet Cataio, og et alternativt navn for Kina på engelsk.

Navnet Catai går tilbake til den etniske gruppen khitanerne (契丹 Qidan), som dominerte det nordlige Kina den gang.

På engelsk var ordet Cathay utstrakt bruk om Kina inntil 1800-tallet, da det ble fortrengt av «China». Nå oppfattes Cathay heller noe poetisk på engelsk. Det går også igjen i firmanavnet Cathay Pacific Airways.

Tidligste bruk[rediger | rediger kilde]

En form av navnet Cathai benyttes i et uighursk manikéisk dokument fra om lag år 1000.[1] Det ble snart benyttet alment i det muslimske Sentral-Asia: Da ghaznavidenes hoff (i Ghazna, i dagens Afghanistan) i 1026 ble besøkt av utsendinger fra den Liao-kinesiske hersker, ble han beskrevet som en «Qatā Khan», det vil si som en hersker over Qatā. Qatā eller Qitā dukker også opp i Abu Rayhan Birunis og Abu Said Gardezis skrifter under de påfølgende århundrer.[1] Den persiske lærde og administrator Nizam al-Mulk (1018–1092) nevner Khita og Kina i sin Bok om statsstyret, og det kan synes som om han har to forskjellige riker i tankene[1] (i så fall henholdsvis Liao- og Song-rikene).

Bruken av navnet i dfen muslimske verden overlevde det khitanske Liao-dynastiiets fall på tidlig 1100-tall. I en beskrivelse av etterfølgerstaten (Jin-dynastiet), beskriver persernes historikere landet fremdeles som Khitāy eller Djerdaj Khitāy (det vil si det jursjenske Cathay).[1] Mongolene omtaler på sin side i verket Mongolenes hemmelige historie (1200-tallet) både khitanere og kara-khitanere.[1]

Da europeiske og europeiske reisende begynte å besøke mongolenes rike, overtok de i den ene eller annen språklige variant betegnelsen Katai om det mongolskkontrollerte Nord-Kina. Navnet forefinnes i skriftene til Giovanni da Pian del Carpine (ca. 1180 - 1252) (som Kitaia) og Willem av Rubruck (ca. 1220 - ca. 1293) (som Cataya eller Cathaia).[2] Rashid al-Din, ibn Battuta og Marco Polo benytter også samme ord om det nordlige Kina, mens det sørlige Kina kalles Mangi, Manzi, Chin, eller Sin.[2]

Etymologisk utvikling til engelsk[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Wittfogel (1946), s. 1
  2. ^ a b Wittfogel (1946), s. 2

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Karl A. Wittfogel og Feng Chia-Sheng: «History of Chinese Society: Liao (907-1125)», i Transactions of American Philosophical Society (vol. 36, Part 1, 1946). Tilgjengelig på Google Books.