Carl Johan Bjerkelund
| Carl Johan Bjerkelund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juni 1918 | ||
| Død | 3. juli 2003 (85 år) | ||
| Beskjeftigelse | Teolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Carl Johan Bjerkelund (født 2. juni 1918 i Trondheim, død 3. juli 2003) var en norsk teolog og professor ved Universitetet i Oslo fra 1977 til 1988.
Liv[rediger | rediger kilde]
Carl Johan Bjerkelund var sønn av Carl Johan Bjerkelund (1884–1930) og Edel Ambrosia Juel Braarud (1888–1972). Han ble cand. theol. fra Universitetet i Oslo i 1943 og tok norsk praktisk teologisk eksamen i Uppsala i 1944, før han dro til England, hvor han var feltprest for det norske luftforsvaret.
I 1948 ble han hjelpeprest i Veldre. I 1954 fikk han H.M. Kongens gullmedalje for en avhandling om «Albert Schweitzers Paulus-forskning». Fra 1960 til 1962 var han forskningsstipendiat ved NAVF, og fra 1966 lektor i nytestamentlig teologi ved Universitetet i Oslo. Han ble senere dosent og var professor fra 1977 til 1988.
Verk[rediger | rediger kilde]
Bjerkelund ble dr. theol. i 1968 med en avhandling om det greske ordet parakalô hos Paulus, et arbeid som vakte stor internasjonell anerkjennelse. Senere skrev han en formhistorisk undersøkelse over Johannesevangeliet, Tauta egeneto (1987).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Prester i den Norske kirke og andre teologiske kandidater. Oslo: Land og kirke, 1974.