Camilo Polavieja y del Castillo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Camilo García de Polavieja y del Castillo (født 13. juni 1838 i Madrid i Spania, død 5. januar 1914 i Madrid) var en spansk offiser som var generalguvernør på Filippinene 13. desember 189615. april 1897 under den filippinske revolusjon og beordret nasjonalhelten Jose Rizal henrettet, og som senere ble krigsminister i Spania.

Camilo Polavieja ble født i Madrid 13. juni 1838 av en fattig familie med adelsbakgrunn. Han meldte seg frivillig som soldat i 1858, bare 20 år gammel, og steg raskt i gradene til han ble brigadegeneral i 1876.

Tjeneste i Cuba, Andalucia og Puerto Rico[rediger | rediger kilde]

I 1880 ble han generalløytnant på Cuba. Allerede året etter ble han forfremmet til generalkaptein for Andalucia og i 1888 ble han det samme i Puerto Rico. Fra 1890 til 1892 var han generalguvernør og generalkaptein på Cuba. Han trakk seg i protest da en politiker med ry på seg for å være meget korrupt, Romero de Robledo, ble kolonialminister.

Generalguvernør på Filippinene 1896-1897[rediger | rediger kilde]

Han fikk senere generalguvernørembedet på Filippinene den 13. desember 1896, da forgjengeren Ramon Blanco ble fjernet fordi han ble oppfattet for å ha mislykkes under den pågående filippinske revolusjon. Til tross for henrettelsen av den filippinske forfatteren og reformisten Jose Rizal den 30. desember 1896, noe som skulle vise seg å være et feilgrep fordi det bare oppildnet filippinerne, vant Polavieja en viss popularitet i pressen i Spania og blant katalanske konservative og i geistligheten. Under sin korte periode som generalguvernør i Manila foretok han en rekke offentlige henrettelser. På Filippinene ble det fortalt at Jose Rizals mor, Doña Teodora Alonzo Mercado, hadde krøpet opp trappene i Malacañangpalasset for å trygle Camilo Polavieja om nåde for sønnen. Han truet senere Rizals enke, Josephine Bracken (irskættet født i Hongkong) som etter henrettelsen hadde sluttet seg til de revolusjonære men ble tatt til fange, men tortur dersom hun ikke forlot landet. Truslene gjorde inntrykk, hun dro til Hongkong.

På slagmarken hadde hans general Lechambre hatt visse fremganger i Cavite, etter at de hadde fått store forsterkninger. I Cavite rykket de frem med 16 000 menn bevæpnet med mausere. Men Polaviejas brutale fremferd førte til at den spanske statsminister Cánovas avløste ham etter få måneder. (På Filippinene oppgav de naturligvis en annen grunn, nemlig hans svekkede helse.)

Politisk karriere i Spania 1898-1899[rediger | rediger kilde]

Da han kom tilbake fra Filippinene allerede i mai 1897 støttet kardinal Cascajares hans kandidatur til lederskapet av en katolsk politisk bevegelse. Hans brutalitet på Filippinene var ikke alment kjent, og han ble hyllet som el general cristiano.

Da Spania hadde tapt den spansk-amerikanske krig, begynte Polavieja å overveie et militærkupp. Men general Valeriano Weyler og dronningregenten klarte å avstyre det. Polavieja offentliggjorde den 1. september 1898 forslag for reformer av jordbruket, militæret, det regionale og provinsielle styre, og av rettsvesenet. Han anbefalte at administrativ desentralisering av Katalonia. I mars 1899 lot han seg noe motvillig utnevne til krigsminister for regjeringen Silvela, men gikk av allerede den 30. september i protest mot finansminister Fernandez Villaverdez kutt i militærbudsjettet. Han hadde heller ikke lykkes å få parlamentet til å få slutt på de spesielle unntak som ble gitt ved innkalling til militærtjeneste. Derimot fikk han til en viss grad innført en politikk som etterhvert fikk bukt med offisersoverskuddet i hæren; han forordnet at bare halvparten av de offisersstillinger som etterhvert ble ledige, skulle besettes med nyutnevnte.

Han trakk seg tilbake fra politikken og døde i Madrid den 5. januar 1914.