Cai E

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Cai E

Cai E eller Tsai Ao (tradisjonell kinesisk: 蔡鍔, forenklet kinesisk: 蔡锷, pinyin: Cài È, Wade-Giles: Ts'ai O; født 18. desember 1882 i Shaoyang i provinsen Hunan i Kina, død 8. november 1916 i Fukuoka i Japan) var en kinesisk revolusjonsleder og krigsherre. Han ble født Cai Genyin (蔡艮寅 Cài Gěnyín) og hans stilnavn var Songpo (松坡 Sōngpō).

I 1898 studerte Cai ved Yueluakademiet, og dro året etter til Japan for å studere videre der. Cai vendte tilbake til Kina i 1900. han deltok i Tang Caichangs mislykkede opprør, og søkte etterpå tilflukt i Japan. Det sluttet han seg senere til den antikeiserlige Tongmenghuibevegelsen mot Qing-dynastiet, og i 1911 deltok han i Xinhairevolusjonen som styrtet den kinesiske keisermakt. Etter revolusjonen var han øverstkommandør for militærregjeringen i provinsen Yunnan.

Cai E var guvernør for Yunnan i perioden 1911–1913.[1] Tang Jiyao avløste ham som dette i 1913.[2]

Da Yuan Shikai utropte seg silv til keiser i 1915, tok Cai og Tang Jiyao til våpen mot hans styrker. Med en hærstyrke på 20.000 soldater beseiret hans Yuans armé på hele 80.000 mann i Sichuan. Flere provinser sluttet seg til, og de revolusjonærte klarte å få Yuan til å legge til side sine keiserlige ambisjoner.

Etter at Yuan døde av nyresykdom ikke lenge etter, var Cai generalguvernør av provinsen Sichuan. Han dro imidlertid snart til Japan for medisinsk behandling, og døde ikke lenge etter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. C. S. Hall (1976). The Yunnan provincial faction, 1927-1937. Dept. of Far Eastern History, Australian National University : distributed by Australian National University Press, 1976. s. 69. ISBN 0909524122. Besøkt 28. juni 2010. 
  2. ^ Сергей Леонидович Тихвинский (1983). Модерн хисторий оф Чина. Progress Publishers. Besøkt 28. juni 2010. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]