Buxheimer Orgelbuch

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Buxheimer Orgelbuch, Cim. 352b, folio 169 recto.

Buxheimer Orgelbuch er en kodeks med 256 bearbeidelser og originalkomposisjoner for klaviaturinstrument.

Boka ble skrevet rundt 1460/70 for karteuserklosteret i Buxheim i dagens Landkreis Unterallgäu. De fleste stykkene er anonyme, men enkelte stammer fra tidens betydelige komponister, for eksempel John Dunstaple, Guillaume Dufay, Gilles Binchois, Walter Frye og Conrad Paumann.

Innhold[rediger | rediger kilde]

I tillegg til bearbeidelser av verdslige chansons, dansesatser og sanger, inneholder samlingen omtrent femti stykker med kirkemusikalsk preg og omtrent tretti preludier som veksler mellom rapsodisk-figurative og rent akkordpregede passasjer. Stykkene er to- eller trestemmige, men firestemmighet forekommer også.

Forskerne er ikke enige om orgelbokas opprinnelse, men den viser ingen spor av å ha vært i bruk og har nok derfor vært en avskrift til lære- eller representasjonsformål. Formodentlig er skriveren fra det sydtyske området, og boka nådde klosteret i Buxheim ved Memmingen over Nürnberg, München og Basel en gang på 1500-tallet. I 1883 la klosteret boka ut på auksjon, og siden da har Bayerische Staatsbibliothek hatt den i sin samling i München. I litteraturen tilskrives den ofte kretsen rundt Conrad Paumann. Om dette er riktig betyr det at håndskriften stammer fra München, siden Paumann arbeidet som bayersk hofforganist i München fra 1450 til sin død i 1473. Orgellæreverket Fundamentum Organisandi stammer fra Paumann; det er fullstendig bevart både i Buxheimer Orgelbuch og i Lochamer-Liederbuch.

Buxheimer Orgelbuch er skrevet i såkalt «eldre» tysk orgeltabulatur, et syvlinjers system med bokstaver.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Das Buxheimer Orgelbuch, utgitt av Bertha Antonia Wallner, Bärenreiter, Kassel 1958-59, 3 vol. (1-105, 106-230, 231-256 og Fundamentum organisandi)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]