Conrad Paumann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Conrad Paumann

Conrad Paumann (født mellom 1409 og 1415 i Nürnberg; død 24. januar 1473 i München) var en tysk organist, komponist og luttenist, i sin samtid kalt «Meister ob allen Meistern».

Paumann, som var blind fra fødselen, ble i ungdommen hjulpet fram av patrisierne Ulrich Grunherr og dennes sønn, Paul. I 1446 ble Paumann organist ved Sebalduskirche i Nürnberg under sogneprest Laubing. Samme år giftet han seg med Margarethe Weichser. En Paul Paumann som i 1474 virket som organist ved hertugens hoff i München er antakelig en sønn av dem.

Etter utdanning og organistgjerning i Nürnberg ble Conrad Paumann hofforganist hos hertugen av München. Han var en allsidig multiinstrumentalist og viste nok her alle sine ferdigheter: relieffet i Münchens Frauenkirche viser lutt, blokkfløyte, harpe, vielle (fiolinlignende instrument) og portativ (bærbart pipeorgel) – orgelet var den gang ikke et rent kirkeinstrument. Han var også en etterspurt orgelekspert og gjorde flere tjenestereiser utenlands. I sine siste leveår var han organist ved Frauenkirche.

I sin egen tid var nok Paumann den mest berømte og høyest ansette musiker i Tyskland, og regnes som en av de betydeligste musikerne i det tyske språkområdet på 1400-tallet. Han skrev teoretiske verk, som avhandlingen Fundamentum organisandi. Av hans komposisjoner er det kun bevart orgelstykker i samlemanuskripter som Lochamer-Liederbuch og Buxheimer Orgelbuch, den siste antas å ha blitt til i kretsen rundt ham.

Ser man bort fra middelalderhåndskrifter, må epitafet over Conrad Paumann regnes som det tidligste vitnesbyrd om Münchens musikkliv. Det er av rød marmor og har siden 1920 vært innmurt i en søyle under orgelgalleriet i Frauenkirche. Innskriftens påskrift er:

an(no) mcccclxxiii an s. pauls be
keru(n)g abent ist gstarbn und hie
begrab(e)n der kunstreichist all
instrame(n)t un d' musica maister
Cunrad pawman ritter purti
g vo(n) nurnberg un plinter ge
boren dem got genad

På norsk: «Året 1473 Pålsmess kveld døde, og er her gravlagt, den dyktigste mester på alle instrumenter og innen musikk, Cunrad Pawman, ridder, født i Nürnberg og blind fra fødselen. Gud være ham nådig.»[1]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Robert Eitner: Paumann, Conrad. I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 25, Duncker & Humblot, Leipzig 1887, s. 298–300.
  • Franz Körndle: Paumann, Conrad. I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 20, Duncker & Humblot, Berlin 2001, s. 138 f. (skanning).
  • Harold Gleason og Warren Becker: Music in the Middle Ages and Renaissance (Music Literature Outlines Series I). Bloomington, Indiana. Frangipani Press, 1986. ISBN 0-89917-034-X
  • Gustave Reese: Music in the Renaissance. New York, W.W. Norton & Co., 1954. ISBN 0-393-09530-4
  • Ernst Ritter: Conrad Paumann (1410–1473), ein musikalisches Genie. I: Archiv für Sippenforschung, 34. årgang, nov. 1968, hefte 32, s. 628-629.
  • Max Seiffert: Geschichte der Klaviermusik. Die ältere Geschichte bis um 1750. Hildesheim 1966(3), s. 2ff.
  • Martin Staehelin: Konrad Paumann und die Orgelgeschichte des Klosters Salem im 15. und 16. Jahrhundert. In: Riemann Musiklexikon, Ergänzungsband
  • Angelika Tasler: Conrad Paumann. I: Jürgen Wurst, Alexander Langheiter (red.): Monachia. Städtische Galerie im Lenbachhaus, München 2005, ISBN 3-88645-156-9, S. 91.
  • Sebastian Virdung: Musica getutscht und außgezogen. 1511. Faksimile-ettertrykk 1970, ISBN 3-7618-0004-5.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Conrad Paumann» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]