Bull terrier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bull terrier og
miniature bull terrier
bullterrier, miniatyr bullterrier
Bull terrier og miniature bull terrier
Bullterrier ved en miniatyr bullterrier
Hundetype terrier, bullterrier
Opprinnelse Storbritannia
Egenskaper brukshund, familiehund, (kamphund)
Forventet livsløp 10-12
Størrelse Liten (6-9 kg)
Mellomstor-stor (20–35 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Gruppe 3, seksjon 3
AKC Terriers
CKC Terriers
KC Terriers
UKC Terriers
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Bull terrier og miniatyr bull terrier (FCI #011) er to hunderaser som har lite genetisk variasjon, der det stortsett er størrelsen som skiller. Disse har egne rasestandarder. På norsk skrives navnene også som bullterrier og miniatyr bullterrier. Rasen, som klassifiseres som en terrier, oppsto i Storbritannia1800-tallet.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

English white terrier (nå utdødd) regnes som en stamfarer til bullterrier.

Bullterrieren er trolig et resultat av kryssavl mellom ulike bulldogger og terriere. Den første hunden som med rette kan kalles en bullterrier, ble vist fram på en hundeutstilling i London i 1862. Den var melkehvit og gikk under navnet Puss. Denne tispen skilte seg fra de andre gjennom å ha et lengre hode og renere linjer, noe som vakte stor oppsikt. Eieren var James Hinks fra Birmingham, en kar som drev som hundehandler. Hans melkehvite «produkt» ble straks svært populært blant fintfolk, og såkalte «white cavaliers» og «gentlemans companion» ble datidens statussymbol å eie.

Mange har spekulert i hva Hinks gjorde for å krysse fram denne bemerkelsesverdige hunden, men selv holdt han kortene så tett ved brystet, at vi den dag i dag ikke vet sikkert hvilke raser han krysset for å få fram bullterrieren. Både molosser, mynder, pointer og dalmatiner er nevnt, men opphavet er usikkert. Mange mener imidlertid at den nå utdødde english white terrier inngikk. Hinks var også oppdretter av både english white terrier og bulldog

Til å begynne med var det tillatt med flere farger, men den helhvite typen vant stadig mer fram og ble til slutt nærmest eneveldende i usttillingssammenheng. Den første bullterrieren ble kåret til champion i 1876, også denne var hvit. I 1878 ble det så stadfestet at den eneste korrekte fargen var hvit. Den første raseklubben, The Bull Terrier Club, ble stiftet 1887, men først fra 1950 godtok man fullt ut fargede bullterriere igjen. I 1919 vant imidlertid en brindlet bullterrier cert på utstilling for første gang, men til enorm kritikk fra raseklubben.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

Bullterrier
Bullterrier som deltar i Agility

Det er to varianter av bullterrier, standard bullterrier og miniatyr bullterrier. Bortsett fra størrelsen er de helt like.

Standard bullterrier har ikke noen som helst bestemmelser med hensyn til høyde og vekt, så lenge den er harmonisk bygget. En standard bullterrier kan således veie opp mot 20–35 kg.

Miniatyr bullterrier skal ikke ha en skulderhøyde som overstiger 35,5 cm. Vektgrensen på maksimalt 9 kg ble fjernet på 1970-tallet og er nå typisk 10–15 kg. Ellers skal den være som en kopi av standard bullterrier.

Bullterriere har en kompakt og svært muskuløs kropp, med forholdsvis korte bein, et forholdsvis langstrakt og meget karakteristisk hode med svært kraftige kjever, og korthåret glatt og tett pels. Hunder med hvit grunnfarge skal være helhvite, men kan ha innslag av pigmentering på hodet og i huden. Hos fargende hunder skal fargen alltid utgjøre grunnfargen, men hvite innslag tillates. Også sort brindle (herunder også med hvite innslag) og tricolor tillates.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

I dag er bullterrier først og fremst en god familiehund, dernest en stadig mer populær utstillingshund og stødig og energisk brukshund. Den er dessuten en god vakthund.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Tradisjonelt ble bullterriere avlet for å være snille mot mennesker, men stridslystne overfor andre dyr. Den regnes da også som en snill og trivelig familiehund, som også kan ha gode kvaliteter for barnefamilier. Den kan likevel være litt sta og egenrådig, og anbefales ikke som førstegangshund for uerfarne hundeeiere.

Som rase er den leken, energisk, utholdende og modig, men overraskende rolig og stabil, særlig når den har oppnådd voksen alder. Bullterrier kan være dominant overfor andre dyr, og som andre bullterriere har også denne rasen gjerne et noe utydelig kroppsspråk. Den bjeffer sjeldent.

Annet[rediger | rediger kilde]

Rasen tilpasser seg bra til et liv i en leilighet, men den trenger regelmessig og mye mosjon og masser av psykiske utfordringer for å trives.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Bull Terrier – bilder, video eller lyd