Det første slaget om El Alamein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det første slaget om El Alamein
Konflikt: Andre verdenskrig
Det første slaget om El Alamein
Britiske tropper graver skyttergraver
Koordinater 30°50′N 28°57′Ø
Dato 1. juli - 27. juli 1942
Sted Egypt
Resultat
Taktisk uavgjort, alliert strategisk tap
Parter
Storbritannia, Indian Army, Australian Army Tyskland, Italia
Kommandanter
Claude Auchinleck Erwin Rommel
Styrker
155 000 i tre armekorps, 1 114 stridsvogner, over 1 000 kanoner og 1 500 fly 96 000 tropper, derav 56 000 italienske, 585 stridsvogner, under 500 fly


Det første slaget om El Alamein var et slag i Egypt under andre verdenskrig, mellom De allierte (andre verdenskrig) (fremst britiske styrker) og aksemaktene (tyske og italienske styrker). Slaget varte fra 1. juli til 27. juli 1942 og resulterte i at de allierte stoppet aksemaktenes fremrykking mot Kairo.

Bakgrunn for slaget[rediger | rediger kilde]

Etter nederlaget i slaget ved Gazala i juni 1942 hadde den britiske åttende armé trukket seg tilbake fra Mersa Matruh til Alameinlinjen i Egypt. Alameinlinjen gikk fra El Alamein ved Middelhavet 60 km sørover til Qattaraforsenkningen. Det var en naturlig forsvarslinje som aksemaktenes styrker ikke kunne omgå, slik de hadde gjort tidligere i felttoget i nordafrika.

Slaget innledes[rediger | rediger kilde]

Den 1. juli 1942 angrep Afrikakorpset. Den allierte linjen nær El Alamein holdt inntil kvelden og det forsinket Rommels angrepsplan. Den 2. juli konsentrerte Rommel sine styrker i nord for å bryte gjennom ved El Alamein. Den britiske general Auchinleck beordret et motangrep ved senter av aksemaktenes linje, men motangrepet feilet. De allierte angrep også i sør der de hadde mer suksess mot italienske styrker. Som et resultat av hard alliert motstand bestemte Rommel seg for å omgruppere og forsvare de posisjonene man hadde erobret.

Oversiktskart over Middelhavet og Nordafrika

Den 10. juli angrep Auchinleck igjen ved Tel el Eisa i nord og tok over ett tusen fanger. Rommel gikk til motangrep, men oppnådde lite. Auchinleck angrep så igjen, i senter av Ruweisat Ridge ble det utkjempet to slag, den 14. og 21. juli. Ingen av de allierte angrepene var suksessfulle og under det andre angrepet klarte ikke stridsvognene å følge infanteriet som planlagt, og 700 soldater ble tapt. På tross av dette ble to nye angrep iverksatt den 27. juli. Angrepet i nord ved Tel el Eisa var et mindre tap. Det andre angrepet ved Miteiriya var mer mer alvorlig, de fiendtlige minefeltene var ikke ryddet og infanteriet var uten stridsvognstøtte under et tysk motangrep.

Rommel stoppet[rediger | rediger kilde]

Den Åttende armé var utmattet, og den 31. juli beordret general Auchinleck en pause i offensive operasjoner og styrking av forsvarsposisjoner for å møte mulige motoffensiver.

Slaget hadde endt uavgjort, men aksemaktenes offensiv mot Alexandria var stoppet. Et nytt forsøk fra Rommel på å omgå eller bryte de allierte stillingene ble slått tilbake i slaget ved Alam Halfa i august.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]