Blandina Segale

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Blandina Segale
Født23. mai 1850[1]Rediger på Wikidata
Cicagna
Død23. feb. 1941[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Cincinnati
BeskjeftigelseNonne, misjonær, lærer Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongedømmet Italia (18611941)
Søster Blandina virket i de vestlige deler av Santa Fe Trail: Karket viser Santa Fe, Rio Grande, og Sangre de Cristo Mountains, Trinidad er ikke avmerket, men er første by i Colorado nord for Raton Pass.

Blandina Segale, bedre kjent som «Sister Blandina» (Søster Blandina (opprinnelig Rosa Maria Segale; født 23. januar 1850 i Cicagna ved Genova i kongedømmet Sardinia, død 23. februar 1941 i Cincinnati i Ohio i USA)[2] var en italienskfødt amerikansk nonne tilhørende Sisters of Charity of Cincinnati og misjonær, som ble viden kjent for sitt virke i Det ville vesten i Amerika i siste del av 1800-tallet.[3][4]

I løpet av sitt misjonsvirke møtte hun blant annet Billy the Kid og ledere for indianerstammene apachene og comanchene. Hun underviste og virket som sosialarbeider i Ohio, Colorado og New Mexico, blant indianere, og i innvandrerarbeid blant settlere fra Mexico og fra Europa.[5]

Det katolske erkebispedømmet Santa Fe har med Pavestolens tillatelse startet en helligkåringsgranskning, og hennes sak er kommet så langt at hun er blitt anerkjent som en Guds tjenerinne. Hun er den første i New Mexicos 400-årige historie det er blitt igangsatt helligkåpingsprosess for av et bispedømme i New Mexico.[3] Men bispedømmet Sacramento åpnet i 2005 en helligkåringsgranskning av Alphonse Gallegos, som var født i Albuquerque i New Mexico.[6]

Korrespondanse: Hennes liv som nonne i områdene øst for Rio Grande og sør for Sangre de Cristo-fjellene (særlig i Santa Fe County i New Mexico) ble fortalt av henne selv gjennom dagboken «At the End of the Santa Fe Trail» (publisert første gang i 1932, deretter av Bruce Publishers, Milwaukee, Wisconsin, 1948), basert på brevene hun utvekslet med sin kjødelige søster Giustina i Ohio, som også var nonne. Korrespondansen, som dekker perioden 1872 til 1894, ble publisert for første gang i form av en dagbok beregnet på søsteren i et amerikansk katolsk magasin. En italiensk versjon kom i 1990-årene.[7]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Hun kom som fireåring til Cincinnati med familien fra Italia.[8] Den 8. desember 1868 avla hun sine løfter hosSisters of Charity[9] og fikk ordensnavnet Blandina til minne om den hellige Blandina av Lyon, martyrdøden i 177 i keiser Marcus Aurelius' herskertid i Romerriket. Hun underviste på skoler i Steubenville og Dayton i Ohio til hun den 27. november 1872, ble sendt bare 22 år gammel som misjonær til det rasktvoksende gruvesamfunnet Trinidad i det sørlige Colorado, fire år før territoriet ble elevert til delstat.

Trinidad i Colorado (senest 1907)
Billy the Kid som blir skildret i privatbrev fra Sr. Blandina, gjengitt i boken At the End of the Santa Fe Trail

Hun reiste alene over støvete stier med tog og diligence til de ukjente landene i sørvest, og nådde gruvebyen Trinidad den 9. desember samme år. Det første hun tok opp kampen mot, var lynsjingspraksisen, den summariske måten som ble praktisert på den tiden i flere steder i Det ville Vesten der det normale rettssystem ikke hadde fått sterkt nok fotfeste.

I Vesten fikk hun kontakter med fredløse banditter som infiserte præriene som snart skulle få bosetting av nybyggere. Hun engasjerte seg for menneskelighet og rettferd. En av de meste berømte episoder fdra hennes liv er fa hun grep inn på vegne av faren til en av sine elever; han hadde skutt en mann og ble nå truet på livet av en lynchemobb. Søster Blandina overbeviste mannen om å skrive sin tilståelse, og overbeviste hans offer - som var hardt såret og var døende - til å tilgi gjerningsmannen før han døde. Med dette konfronterte hun dem som ville lynche gjerningsmannen. Morderen fikk sin rettergang, ble dømt til livsvarig fengsel, og så løslatt etter ni måneder for å kunne ta seg av sine fire barn.[10]

Et annet eksempel på samme mot, som viser hennes myndighet og praktiske sans, var da hun fikk vite at et medlem av Billy the Kids bande var blitt alvorlig skadet, og etterlatt alene for å dø i et skur. Dette var utålelig for søster Blandina, hun gikk bort til ham og bøyde seg over den sårede mannen, og sa til lyncherne: «Jeg ser at han har et hardt hode, dere kunne ikke drepe ham selv med et skudd mot hodet»; så begynte han å pleie ham uten å si noe annet, og reddet ham. Senere sa han: «I den tilstand jeg var i, hvis hun hadde talt til meg om omvendelse eller bønner, ville jeg til tross for mine smerter ha sendt henne til helvete; i stedet reddet hun rett og slett mitt liv».[11]

Albuquerque og Santa Fe: I desember 1873 fikk hun beskjed av sin ordensforesatte om forflytning til Santa Fe. Der fikk hun nonnen bygget skoler - bådde katolske og offentlige - og barnehjem, til tross for knapphet på midler, og fortsatte å besøke gruvene i området og byggeplassene for den pågående jernbaneutbyggingen. Samtidig samlet hun inn midler til byggingen av St. Vincent Hospital og for omsorgen for de trengende.[12] Hun besøkte og behandlet Billy the Kid og andre fanger som ble holdt i New Mexicos hovedfengsel.[13]

Søster Blandina kjempet i lang tid mot urettferdighetene begått mot indianerne, som hun var en forkjemper for blant annet ved å sikre dem medborgerrettigheter.[8] Hun skrev: «Stakkars ville hjerter, hvordan de føler seg fylt av sinne og urettferdig behandlet ...»[14]

I brevene til søstrern nevnte han også Billy the Kid, blant annet «Han har blågrå øyne, en rosenrød hud og lukten til en liten gutta: han kunne ikke ha vært mer enn sytten år gammel. Han hadde et uskyldig uttrykk, hvis det ikke var for jernfastheten i intensjoner, gode eller dårlige, som kan leses i øyekroken ..., han kunne ha valgt den rette vei og i stedet valgte han feil.»[14]

Da han fikk vite om hans død, bemerket hun: «Stakkars Billy the Kid, dermed avsluttes løpebanen til en ung mann som begynte å gå nedoverbakke da han i en alder av tolv år og hevnet en fornærmelse som var blitt forøvet mot hans mor ...»[14]

I 1882 ble hun betrodd gjenoppbyggingen av det ødelagte klosteret i Albuquerque. Hun prøvde forgjeves å bygge et sykehus der, så hun ble tilbakekalt i 1889 til Trinidad, hvor hennes rett som ordenssøster til å undervise i den lokale skolen i mellomtiden var blitt bestridt. Til anklagene svarte hun at USAs grunnlov tillot henne å undervise mens hun hadde på seg ordenshabitten. Utstøtelsen mot henne førte til at hun igjen måtte returnere til Albuquerque der hun i 1901 skulle fullføre byggingen av St. Josephs hospital.

Da hun kom tilbake til sine røtter i Cincinnati, nå som eldre nonne, virket hun til sin død blant italienske immigranter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Ökumenisches Heiligenlexikon, oppført som Blandina Segale, Ökumenisches Heiligenlexikon ID B/Blandina_Segale.html[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Servant of God Blandina Segale, SC - Sisters of Charity of Cincinnati». Besøkt 5. januar 2022. 
  3. ^ a b «'Fastest nun in the west' Blandina Segale on path to sainthood». The Australian. 26. juni 2014. Besøkt 31. oktober 2014. 
  4. ^ Sister Irene Hartman, O.P. «Sister Blandina Sagale SC; 1850-1941». dcdiocese.org. Arkivert fra originalen 8. juli 2008. Besøkt 31. oktober 2014. 
  5. ^ The Nun Who Took on Billy the Kid - Katie O'Brien Catholic Heritage
  6. ^ Ramirez, Chris (2. mars 2022). «‘Bishop of the barrio’ being considered for sainthood». KOB-TV. 
  7. ^ Tilrettelangt av Valentina Fortichiari, som også skrev innledningen; oversatt av Cristina Podestà og Anna Maria Sanguineti, Neri Pozza, Vicenza, 1996, ISBN 88-7305-514-1. Kilde: Opac.bncf.firenze.sbn.it Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ Piero Bevilacqua - Andreina De Clementi - Emilio Franzina, Storia dell'emigrazione italia, Donzelli Editore, 2002, se Google.books
  9. ^ Sisters of Charity, Santamaria-cincy.htm Arkivert 25. juli 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 2008-07-25 hos Wayback Machine
  10. ^ Kevin J. Jones: Wild West nun Sister Blandina is focus of planned TV series 'Trinidad'., Catholic News Agency, 2023-04-08, lest 2023-04-10
  11. ^ jfr Caterina Romeo, Sister Blandina alla Conquista del West, i TutteStorie settembre-novembre 2000, n. 6, s. 85-86
  12. ^ Jfr Kelly Pounds: The Awakening Fire -Kellscreations.com april 2018
  13. ^ Katie O'Brien, The Nun Who Took on Billy the Kid i Catholicmedia.us Arkivert 24. september 2008 hos Wayback Machine. Arkivert 2008-09-24 hos Wayback Machine, 2006
  14. ^ a b c Luca Ponte: Le genovesi, Fratelli Frilli Editori, Genova 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]