Blackfriars Bridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blackfriars Bridge

neste bilde

Blackfriars and City.jpg
Brua sett fra sørvest.
South Bank of London.jpg
Brua sett fra nordøst med jernbanebrua i forgrunnen.

Type: Buebro
Åpnet: 1869 / 1910
Strekning: A201 road
Lengde: 281 m
Geo. koor.: 51°30′35″N 0°06′16″V

Blackfriars Bridge er en bil- og gangbro over Themsen i London, mellom Waterloo Bridge og Blackfriars Railway Bridge. Den nordlige siden ligger i nærheten av Inns of Court, Temple Church og Blackfriars stasjon. Den sydlige siden er i nærheten av kunstgalleriet Tate Modern.

Den første faste broen ved Blackfriars var en 300 meter lang avgiftsbelagt bro tegnet i italienisert stil av Robert Mylne. Byggearbeidene tok ni år, og broen åpnet i 1769. Den var opprinnelig kalt William Pitt Bridge (etter statsminister William Pitt), men ble snart oppkalt etter munkeklosteret Blackfriars, et dominikanerkloster som lå i nærheten.

Den nåværende broen ble fullført i 1869 og består av fem smijernsbuer bygget etter tegninger av Joseph Cubitt. Den eies og vedlikeholdes av Corporation of London. På grunn av den store trafikken over broen, ble det foretatt en utvidelse i årene 19071910, fra 70 fot til dagens 105 fot.

Broen ble verdenskjent i 1982 da den italienske bankieren Roberto Calvi ble funnet hengt under en av buegangene i det som først ble ansett som selvmord, men som nå regnes som et mord.

Se også[rediger | rediger kilde]