Berger kirke (Kongsvinger)

Berger kirke var ei kirke som stod på Vestre Berger i Kongsvinger. Den ble nedlagt etter at ei ny kirke ble oppført på Brandval i 1651. Sognet besto av Raustad rå, Berger rå, Gjølstad rå og Hokkåsen rå. I den katolsk tida var den via til jomfru Maria.

Historie

Kirkenavnet kommer fra gardsnavnet Berger. På gammalnorsk het stedet Bergar, som er flertall av «berg». I sammensetning ble dette navnet da skrevet i genitiv som i Berga kirkja og Berga sokn. I middelalderen og ennå ei stund inn i den nyere tida utgjorde det nåværende Brandval to sogn: Berger sogn og Fyrilund sogn. Berger sogn omfatta altså den sørlige delen av Brandval sogn og Fyrilund den nordlige. Et brev fra 1506 forteller at Gjølstad på vestsida av Glåma hørte til Berger sogn, så elva var altså ikke delelinje. Berger kirke var plassert oppe på sørsida av åsen nord for Roverud, med utsikt over de spredte gårdene øst for Glåma. Biskop Jens Nilssøn skriver i 1597 at Berger kirke hadde gudtjeneste hver tredje søndag. De eldre gardene Nordre Lystad og Hammar ble slått sammen til prestegard for kirka. Den garden heter i dag Prestgarden og tok over som prestegard for Brandval etter at Berger ble nedlagt. Tjernet like ved er oppkalt etter garden og heter Prestegardstjennet. Et sagn sier at Årstad har vært prestegard tidligere. Fiskeretten i Kjerkesjøen i Grue hørte visstnok til presten i Berger helt fra før svartedauden. Brandval kaltes ennå utover 1900-tallet i daglig tale bærsokken eller bærsokkna etter det gamle Berger sogn, som var det betydeligste av de to gamle sogna. I forbindelse med kristendommens 1000-årsjubileum i Norge i 1995 ble det reist ei informasjonstavle om kirka på Berger.

Inventar

Opprinnelig hadde kirka antakelig plass til mellom 100 og 150 stående, men fikk stoler etter reformasjonen. Det er også antatt at kirka ikke fikk vinduer heller før reformasjonen. Det har blitt antyda at kirka kan ha hatt ei grunnflate på 10 ganger 15 meter. Regnskaper for vedlikehold fra begynnelsen av 1600-tallet forteller noe om inventaret i kirka. Det medgikk i 1617 blant annet tre store vinduer med glass og bly. Om disse var de første i kirka eller erstatta gamle er ikke sikkert. Omkring den samme perioden gikk også 3 600 takspon, spiker, 5 1/2 tønner tjære, trapp til kirkas oppgang, klokkestrenger, en lang «stie» og to lysestaker av messing. En ny prekestol ble anskaffa i 1633. I tillegg ble kirka forbedra med nye bjelker, noe som ifølge regnskapene tok fem tømmermenn fire dager. Dette forteller oss at kirka var tjærebredd, hadde spontak og enten var ei tømmerkirke eller ei stavkirke. I 1648 ble restaurering vurdert, men både Berger og Fyrilund kirker var forfalne og ubrukelige. Ei ny kirke felles for de to gamle sogna ble oppført på Brandval i 1651 etter kongelig bevilling 29. august 1648. De gamle klokkene i Berger kirke og Fyrilund kirke ble støpt om til ei ny klokke til den nye Brandval kirke. De to veide tilsammen 54 kilogram, og i tillegg til dette måtte det kjøpes inn 216 kilogram malm til. Dette tyder på at klokka i Berger kirke var forholdsvis lita. Berger kirke var fortsatt tegna inn på et kart fra 1783, men i dag er det ingen synlige spor igjen.

Kilder

«Berga kirke» – Brandval Menighetsblad, nr. 4 1995, s. 11–12.
Oluf Rygh (1900), Norske Gaardnavne, bind 3, s. 245–247.
Berga kirke (Solør-Odal nr. 1 – 1996), Halvor Noer

Eksterne lenker

(no) «Berger kirke (Kongsvinger)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

Autoritetsdata