Beniamino Gigli

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beniamino Gigli

Beniamino Gigli (født 20. mars 1890 i Recanati i Italia, død 30. november 1957) var en italiensk operasanger (tenor).

Han begynte å synge som sjuåring. Han fikk stipendium for sangstudier i Roma, og i 1914 vant han en tevling i Parma og kunne debutere i La Gioconda samme år.

Han sang i blant annet Italia, Spania og Sør-Amerika, og hadde engasjementårene 19201932 på Metropolitan i New York City. Han ga også konserter i andre land.

Gigli ble betraktet som Enrico Carusos etterfølger og sin tids fremste tenor. Hans repertoar bestod særlig av italienske og franske operapartier. Han utgav en selvbiografi.

Han var aktiv som konsertsangere frem til 1955. I 1918 gjorde Gigli sin innspillingsdebut og Naxos har gitt ut en nesten fullstendig utgave med 14 volumer av Giglis komplette utgitte innspillinger 1918-51 + avskjedskonsertene i New York i 1955. Han medvirket dessuten i rundt tyve filmer.

"Non ti scordar di me" er en sang som ble skreddersydd til Giglis første film i 1935. Nå er den sangen en av de størsta italienske sangene og er blitt innspilt også av blant annet Pavarotti.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

  • 1935 – Non ti scordar di me
  • 1936 – Ave Maria
  • 1938 – Solo Per Te
  • 1947 – Pagliacci
  • 1953 – Giuseppe Verdi
  • 1926 – Cavalleria Rusticana, Finale (kortfilm), 11 min.
  • 1927 – La Gioconda, "Sia i Glora I Canti – Cielo e mar" (kortfilm), 8 minutter
  • 1928 – Perlefiskerne, "Au fond du temple saint", 9 min (kortfilm med Giuseppe de Luca).
  • 1927 – Rigoletto, Kvartetten (6 min), kortfilm

1927Lucia di Lammermoor, "Lucia perdona – Sulla tomba", 12 min.

Kortfilmer produserte mellom 1926 og 1930 av Varner Bros.