Belozersk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Katedralen i Belozersk i 1909

Belozersk (russisk: Белозе́рск), kjent som Beloozero (russisk: Белоо́зеро) frem til 1777, er en by i Vologda oblast i Russland, Den ligger på sørbredden av Belojesjøen, som den er oppkalt etter. Innbyggertall: 10 975 (folketelling 2002), 12 352 (folketelling 1989).

Historie[rediger | rediger kilde]

Belozersk er første gang nevnt i krøniker i 862, og var en av de fem opprinnelige russiske byer (de andre er Ladoga, Novgorod, Polotsk og Rostov). Bosetningen har ved flere anledninger blitt flyttet fra en bredd ved innsjøen til en annen.

På 1000-tallet var regionen fremdeles hovedsakelig befolket av finsk-ugriske stammer som sterkt motsatte seg forsøk på kristning. I 1071 reiste de lokale hedenske prestene seg i et opprør, som ble slått ned av den Kievske kommandanten Jan Vysjatitsj. Nestorkrøniken forteller at prestenes døde kropper ble hengt fra et eiketre, til de ble revet i stykker av en bjørn, som av stammefolkene ble sett på som et hellig dyr.

Beloozero var hovedstad i et lite fyrstedømme mellom 1238 og 1370. Byens middelaldermonumenter omfatter Maria himmelfarts kirke (1552) og Frelserkatedralen (1668). Trekapellet St. Elijah ble bygget i 1690. Området er rikt på gamle klostere, slik som Kirillo-Belozerskij klosteret og Ferapontovklosteret.


Koordinater: 60°2′N 37°47′Ø