Enyo (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For insektet av arten svermere, se Enyo
Enyo
Enyo
Relieff av Bollona, romersk utgaven av Enyo
Trossystem Gresk mytologi
Religionssenter Antikkens Hellas
Originalt navn Ἐνυώ
Foreldre Zevs og Hera
Søsken Ares, Eileithyia, Hebe, og Eris
Make Ares
Barn Enyalios
Aspekt Krig og ødeleggelser av byer
Bosted Olympos
Tekster Homer
Hesiod
Pausanias
I andre mytologier Bellona (romersk mytologi)

Enyo (gresk: Ἐνυώ, «krigslik») var i henhold til gresk mytologi en gudinne for krig og ødeleggelser, ledsager og sengekamerat av krigsguden Ares. Hun er også identifisert som hans søster, og datter av Zevs og Hera,[1] i en rolle som ligner nært den til Eris (gudinne for kaos, tvist og strid). Homer i særdeleshet framstilte de to som samme gudinne. Hun er også oppgitt som mor til krigsguden Enyalios hvor Ares var faren.[2] Imidlertid kan navnet Enyalios også bli benyttet som en tittel for Ares selv.[3]

Ødelegge byer[rediger | rediger kilde]

Som en gudinne for krig var Enyo ansvarlig for instrumentering i ødeleggelsen av byer, ofte fulgte hun Ares i slag,[4] og beskrevet som «framragende i krig».[5] I løpet av Trojas fall, påførte Enyo terror og blodsutgytelse i krigen sammen med Eris («Strid»), Fobos («Frykt») og Deimos («Redsel»), to av sønnene til Ares. Hun, Eris og de to sønnene til Ares ble avbildet på Akilles' skjold.[6]

Krigsglad[rediger | rediger kilde]

Enyo var også involvert i krigen til de sju mot Theben og i Dionysos' krig med inderne.[7][8] Enyo var så begeistret for krig at hun nektet å velge side i krigen mellom Zevs og uhyret Tyfon:

«Eris (Tvist) var Tyfons ledsager i slagsmålet, Nike (Seier) ledet Zevs i slag... upartiske Enyo holdt likestillt balanse mellom de to sidene, mellom Zevs og Tyfon, mens tordenstrålene drønnet skudd som rumlet som dans på himmelen.»[9]

Omtale[rediger | rediger kilde]

Romerne identifiserte Enyo med sin gudinne Bellona, og hun hadde også likheter med den anatoliske gudinnen Ma.[10]

Ved Theben og Orkomenos i Boiotia var det en festival kalt for Homolôïa. Den ble feiret til ære for Zevs, Demeter, Athene og Enyo. Det ble sagt at den fikk sitt etternavn Homoloïos fra Homoloïs, en prestinne for Enyo.[11] En statue av Enyo, som ble gjort av sønnene til skulptøren Praxiteles, sto i tempelet til Ares i Athen.[12] Blant graiere (tre skrekkelige søstre) kunne Hesiod fortelle at en av dem het Enyo.[13] De to andre het Deino («frykt») og Pemfredo («uro»).[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kointos Smyrnaios: Trojas fall, 8.424
  2. ^ Eustathios fra Thessalonike om Homer, 944
  3. ^ Willcock, Malcolm M. (1976): A companion to the Iliad : based on the translation by Richmond Lattimore ([9. utgave]). Chicago: University of Chicago Press. ISBN 0-226-89855-5. s. 58
  4. ^ Homer: Iliaden, Femte sang, linje 592: Τοὺς δ' Ἕκτωρ ἐνόησε κατὰ στίχας, ὦρτο δ' ἐπ' αὐτοὺς κεκλήγων• ἅμα δὲ Τρώων εἵποντο φάλαγγες καρτεραί• ἦρχε δ' ἄρα σφιν Ἄρης καὶ πότνι' Ἐνυώ, ἣ μὲν ἔχουσα Κυδοιμὸν ἀναιδέα δηϊοτῆτος, Ἄρης δ' ἐν παλάμῃσι πελώριον ἔγχος ἐνώμα, φοίτα δ' ἄλλοτε μὲν πρόσθ' Ἕκτορος, ἄλλοτ' ὄπισθε.
  5. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas 4. 30. 5
  6. ^ Kointos Smyrnaios: Trojas fall
  7. ^ Statius: Thebaiden
  8. ^ Nonnos: Dionysiaka
  9. ^ Nonnos: Dionysiaka 2. 358 & 2. 475 ff
  10. ^ Perrot, George (2007): History of Art in Phrygia, Lydia, Caria and Lycia, ISBN 0548803196. s. 30
  11. ^ Suda oppslagsord.; sammenlign Müller: Orchomen. s. 229, 2. utg. (sitert av Schmitz)
  12. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, I. 8. § 5.
  13. ^ Hesiod: Theogonien, linje 273: Φόρκυι δ' αὖ Κητὼ γραίας τέκε καλλιπαρήους ἐκ γενετῆς πολιάς, τὰς δὴ Γραίας καλέουσιν ἀθάνατοί τε θεοὶ χαμαὶ ἐρχόμενοί τ' ἄνθρωποι, Πεμφρηδώ τ' εὔπεπλον Ἐνυώ τε κροκόπεπλον, Γοργούς θ', αἳ ναίουσι πέρην κλυτοῦ Ὠκεανοῖο ἐσχατιῇ πρὸς νυκτός, ἵν' Ἑσπερίδες λιγύφωνοι, Σθεννώ τ' Εὐρυάλη τε Μέδουσά τε λυγρὰ παθοῦσα• ἡ μὲν ἔην θνητή, αἱ δ' ἀθάνατοι καὶ ἀγήρῳ, αἱ δύο• τῇ δὲ μιῇ παρελέξατο Κυανοχαίτης ἐν μαλακῷ λειμῶνι καὶ ἄνθεσιν εἰαρινοῖσι.
  14. ^ Harris, Stephen L., & Platzner, Gloria ([1995] 2000): Classical Mythology: Images and Insights (3. utg.). California State University, Sacramento. Mayfield Publishing Company, s. 273-274, 1039.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]