Beleiringen av Orléans
| Siège d'Orléans | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Hundreårskrigen | |||||
Jeanne d'Arc under beleiringen av Orléans, malt av Jules Eugène Lenepveu 1886-90.
Kartet under viser den strategiske situasjonen i 1429. |
|||||
|
|
|||||
| Dato | 12. oktober 1428 - 8. mai 1429 | ||||
| Sted | Orléans, Frankrike | ||||
| Resultat | |||||
| Avgjørende fransk seier | |||||
| Parter | |||||
.svg){kind=small} England |
 Frankrike Skottland |
||||
| Kommandanter | |||||
William de la Pole Thomas Montacute John Talbot |
.svg){kind=small} Jean d'Orléans Gilles de Rais Jeanne d'Arc.svg){kind=small} La Hire Jean de Brosse |
||||
| Styrker | |||||
| ~5000 soldater | ~~6400 soldater ~3-4000+ væpnede borgere |
||||
| Tap | |||||
| ~4000+ | ~2000+ | ||||
 |
|||||
Beleiringen av Orléans (moderne fransk: le Siège d'Orléans; moderne engelsk: Siege of Orléans) var en avgjørende hendelse under hundreårskrigen utkjempet i 1428-9 mellom engelske og fransk-skotske styrker. Beleiringen regnes som et vendepunkt i krigen, og var Jean d'Arcs første større militære seier og også den første franske suksessen etter det knusende nederlaget ved Azincourt i 1415. Begynnelsen på denne beleiringen markerte høydepunktet til engelskmennenes makt i Frankrike i de senere faser av krigen, og byen Orléans hadde stor strategisk og symbolsk betydning til begge de stridende partene. Blant engelskmennene var det på den tiden enighet om at den engelske regenten Johan Plantagenet ville virkeliggjøre Henrik Vs drøm om å erobre hele Frankrike hvis Orléans ble inntatt. I omtrent et halvt år så det ut som om engelskmennene kom til å vinne slaget, men ni dager etter Jeanne d'Arcs ankomst til byen ble beleiringen hevet, slik at franskmennene vant slaget.
| Hundreårskrigen |
|---|
| Sluys – Crécy – Calais – Poitiers – Auray – Agincourt – Rouen – Baugé – Meaux – Cravant – Verneuil – Orléans – Patay – Compiègne – Gerbevoy – Formigny – Castillon |
