Behind Enemy Lines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For en britiske TV-filmen fra 1985, se Operasjon Trondheim
Behind Enemy Lines
Nasjonalitet USA USA
Språk Engelsk
Sjanger Actiondrama
Krigsfilm
Regissør John Moore
Produsent John Davis
Manus Jim Thomas
John Thomas (story)
David Velos
Zak Penn (manus)
Musikk Don Davis
Sjeffotograf Brendan Galvin
Klipp Paul Martin Smith
Filmselskap 20th Century Fox
Utgitt USA 30. november 2001
Norge 25. januar 2002
Lengde 106 min
Aldersgrense 15 år (2002)
Budsjett $40 millioner
Oppfølger Behind Enemy Lines II: Axis of Evil (2006)
IMDb
Medietilsynet

Behind Enemy Lines er en amerikansk actiondrama og krigsfilm fra 2001 med Owen Wilson og Gene Hackman i hovedrollene. Filmen er regissert av John Moore. Handlingen er lagt til Bosnia-krigen midt på 1990-tallet og er inspirert av virkelige hendelser.

Handling[rediger | rediger kilde]

Filmen handler om en amerikansk pilot (Owen Wilson) som skytes ned av serbiske styrker under krigen i Bosnia etter å ha fotografert en massegrav fra luften. NATO vil ikke sette i gang en redningsaksjon, og piloten må selv komme seg ut av fiendens område. Han blir tvunget ut på en strabasiøs flukt med serbiske hærstyrker og leiemordere etter seg som er desperate etter å få ham likvidert før han får levert det avslørende fotomaterialet. Han får etterhvert hjelp av den amerikanske admiralen Leslie McMahon Reigart (Gene Hackman).

Om filmen[rediger | rediger kilde]

Kommersielt[rediger | rediger kilde]

Filmen ble en moderat kommersiell suksess og spilte inn over $58 millioner i USA alene og over $91 millioner på verdensbasis ($320 000 på norske kinoer). Den ble den 40-ende mest innbringende filmen i USA i 2001.[1]

Filmanmelderne[rediger | rediger kilde]

Behind Enemy Lines fikk relativt dårlig mottakelse av amerikanske kritikere.[2] Den kjente filmkritikeren Roger Ebert vendte tommelen ned og mente den var alfor heroisk og usansynlig,[3] og på Rotten Tomatoes har den bare oppnådd 36%.[4] Filmen fikk noe bedre omtale av New York Times anmelder, som mente den var mer autentisk en de fleste krigsfilmer fra Hollywood.[5] Den fikk også brukbar omtale i britiske Guardian.[6]

I Norge[rediger | rediger kilde]

Filmen fikk jevnt over dårlige kritikker i Norge, men gjorde det kommersielt bra på kino med ca. 2 millioner innbrakte kroner.

Aftenpostens anmelder gav den terningkast to og skrev i nedsettende ordelag at «Filmen måtte passe for dem som ikke vil ha noen intellektuelle komplikasjoner, men adrenalindusjer og testosteron i fritt løp».[7] Dagbladets anmelder var heller ikke særlig begeistret og gav den terningkast tre, blant annet med kommentaren «Krigsaction med lite treffsikre skurker».[8] VGs anmelder var også lite begeistret og gav den terningkast to, samtidig som han beskrev den som en kommersiel, amerikanske heltefilm der behovet for amerikansk «sjøldigging» og heltekrønike overtar totalt mot slutten. Han brukte videre uttrykk som «Halvveis og lunkent», og «omfattende uspiselig». Anmelderen mener imidlertid også at det gjøres visse forsøk på nyanseringer i filmen.[9] Adressas anmelder gav den også terningkast to og beskrev den som «en oppblåst og dum krigsfilm med årets hittil mest patetiske finale». Som mange av de andre anmelderne peker også denne på at filmen behandler selve konflikten på en lettvint og svart-hvitt måte: «En mildt sagt dårlig film, er ujevn, utflytende regi, et manus som sporer av og en pompøs svart-hvitt-tegning av selve konflikten som gir assosiasjoner til lettvinte propagandafilmer». På den fordelaktige siden mente anmelderen at den inneholdt imponerende actionscener.[10]

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Filmen ble innspilt i Slovakia. Ingen av de serbiske karakterene var serbere i virkeligheten.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den amerikanske flygeren Scott O'Grady, som ble skutt ned over Bosnia den 2. juni 1995. Han klarte å holde seg i live i seks dager før han ble reddet. O'Grady oppholdte seg imidlertid aldri i befolkede områder og ble heller ikke jaget av serbiske styrker slik som i filmen. Enkelte mener at filmen har flere likhetstrekk med opplevelsene til den britiske piloten Nick Richardson, som ble skutt ned over Gorazde den 16. april 1994. Hans historie er blitt publisert i boka No Escape Zone.

Oppfølgere[rediger | rediger kilde]

Den har fått to mindre kjente oppfølgere: Behind Enemy Lines II: Axis of Evil (2006) og Behind Enemy Lines: Colombia (2009). Begge gikk direkte til video uten kinovisning.

I rollene[rediger | rediger kilde]

  • Elizabeth Perry ... Red Crown Operator #4
  • Igor Hajdarhodzic ... Serb Spotter
  • Tarik Filipovic ... Serb Soldier
  • Peter Palka ... Serb Soldier at Lokar's Mansion
  • Todd Boyce ... Junior Officer
  • Kamil Kollarik ... Babic
  • Salaetin Bilal ... Ejup
  • Laurence Mason ... Brandon
  • Leon Russom ... Ed Burnett
  • Goran Grgic ... Technician
  • Ivan Urbánek ... Father in Minefield
  • Ismet Bagtasevic ... Muslim Passenger
  • Dragan Marinkovic ... Damir
  • Kamil Mikulcík ... Tiger #1
  • Vedrana Seksan ... Serb Anchor
  • Vladimir Oktavec ... Petrovic
  • Dorothy Lucey ... Dorothy Lucey
  • Greg Goossen ... CIA Spook
  • Filip Nola ... Serb Soldier at Mass Grave
  • Bumper Robinson ... SCIF Technician
  • Ann Sorum ... Mom Burnett
  • George Davis ... Sky News Cameraman
  • Tom Mooney ... Carrier Commanding Officer
  • Mark Bocchetti ... Navy Rep
  • Lucia Srncova ... Muslim Girl
  • Daniel Margolius ... Muslim Teenager
  • Robert Franko ... Tiger #2
  • Lukas Hoffman ... Tiger #3
  • Jared Chandler ... Piquet's Aide

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «BEHIND ENEMY LINES». Box Office Mojo. 4. april 2002. Besøkt 17. februar 2009. 
  2. ^ «Krigsfilmene kommer ... igjen». Dagbladet. 15. januar 2002. Besøkt 17. februar 2009. «...til tross for stort sett elendige kritikker - og har spilt inn godt over 50 millioner dollar bare i USA.» 
  3. ^ Ebert, Roger (30. november 2001). «Behind Enemy Lines». Chicago Sun Times. Besøkt 17. februar 2009. «Do I need to tell you that the ending involves a montage of rueful grins, broad smiles, and meaningful little victorious nods, scored with upbeat rock music
    The movie recycles the old howler where hundreds of rounds of ammo miss the hero, but all he has to do is aim and fire, and--pow! another bad guy jerks back, dead.
    »
     
  4. ^ «Behind Enemy Lines». Rotten Tomatoes. 1. januar 2009. Besøkt 17. februar 2009. 
  5. ^ Holden, Stephen (30. november 2001). «Immersed in War With Gusto and Gadgetry». New York Times. Besøkt 18. februar 2009. «...machismo and war-is-hell imagery feels far more authentic than in most Hollywood war movies.» 
  6. ^ Bradshaw, Peter (4. januar 2002). «Behind Enemy Lines». Guardian. Besøkt 18. februar 2009. «for all its occasional absurdity this film has some crackingly exciting action sequences, which had me on the edge of my seat» 
  7. ^ Haddal, Per (25. januar 2002). «Krigsaction så det smeller». Aftenposten. Besøkt 18. februar 2009. 
  8. ^ «Film». Dagbladet. 14. februar 2006. Besøkt 18. februar 2009. 
  9. ^ Selås, Jon (25. januar 2002). «Balkan-brøler». VG. Besøkt 18. februar 2009. 
  10. ^ «Med Britney i Bosnia». Adressa. 25. januar 2002. Besøkt 18. februar 2009. «Noen imponerende actionscener, det skal den ha. Ellers er «Behind Enemy Lines» en oppblåst og dum krigsfilm med årets hittil mest patetiske finale.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]