Bautasteinen på Spinneren
Bautasteinen på Spinneren er en bautastein med en høyde på ca. 2,5-3,0 meter[1], som befinner seg på høydedraget Spinneren i Østmarka. Lokasjonen blir sett på som relativt utilgjengelig og noe unaturlig for en bautastein på denne størrelsen. Opprinnelsen til steinen er mye diskutert. Folk med tilhold i Østmarka mener at den har stått der iallfall siden 1860. Øyevitner kan fortelle at steinen også stod der lenge før dette, da det tidligere ble spekulert i om den ble reist til minne om en større skogbrann i område i 1889.[2] Selve steinen fremstår uten preg av å være tilhogd.
Gjenoppdagelse[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Det var en person ved navn Alfred Janson som på en tur i 1927 gjenoppdaget bautasteinen. Etter oppdagelsen tok han med seg et turfølge for å vise frem steinen, men den var da veltet utfor skråningen i øst. Antakelig en gang mellom 1928 og 1930. Dette ble plukket opp av Morgenbladet som omtalte historien om den veltede bautasteinen rundt 1930. Dette førte til at speidere fra Vålerenga og Nordstand satte i gang arbeidet med å finne steinen og reise den på nytt i 1931. Den ble funnet i to deler som ble sementert sammen igjen, før den ble plassert på en ny sokkel på toppen av høydedraget igjen. Siden denne hendelsen har steinen fått stå i fred.[3]
Teorier om opprinnelse[rediger | rediger kilde]
- Den mest utbredte teorien er at steinen ble reist som en grensemarkering av Karen og Peder Cudrio mellom to eiendommer på 1700-tallet. Noe som taler for at dette kan stemme er at bautaen står på et relativt utilgjengelig sted, og det må ha blitt brukt mye ressurser for å transportere og reise den på Spinneren. Dette hadde Cudrio-familien både penger og ressurser til. I tillegg finner man en varde rett sør for bautaen, og på en kolle enda lenger sør for dette igjen; en stor stein som kan se ut til å være en gammel grensestein. Disse ligger langs åsen på en linje mellom Nordre og Søndre Spinneren, som da antakelig dannet den østlige grensen for det daværende «Skogstykket Hellekindset med Hanaaen» (gnr. 174, bnr. 3) ervervet av Peder Cudrio i 1742. På en annen side brukes så store steiner sjeldent som grensemarkeringer, med mindre steinen ble funnet i nærheten. Skulle denne teorien stemme, så vil det si at bautasteinen har stått fra 1740-tallet og frem til veltingen på slutten av 1920-tallet. I så fall må steinen ha stått på et solid murt fundament.[2][3]
- En annen teori har gått ut på at bautasteinen er reist til minne om en omkommen kvinne i "den store skogbrannen" som fant sted her i juli 1889. Denne teorien har blitt avkreftet, da øyevitner kan fortelle at bautaen stod her lenge før den tid.[2]
- Noen mener bautaen kan ha en tilknytning til Karl den 12. sitt felttog tidlig på 1700-tallet. Denne teorien er regnet som mindre sannsynlig.[3]
- Bautaen kan også ha blitt reist som et minne over Karen Cudrio sin mann, Peder Cudrio, etter hans død i 1765. Steinen er reist omtrent midt mellom gårdene Krokhol og Skullerud som var i deres eie. Bautaen ligger på et sted som dog er såpass utilgjengelig at dette virker lite sannsynlig.[2]
Kulturminne[rediger | rediger kilde]
Bautasteinen er registrert som et gravminne på kulturminnesøk og datert til jernalderen. Under beskrivelsen står det dog at det er usikkert om steinen er et gravminne eller en varde/merkestein. Da steinen aldri har blitt grundig undersøkt men kun meldt inn fra eksterne, så kan det tyde på at informasjonen her er noe usikker. Minnet ble vernet den 14. oktober 1984 med kulturminneid 12182-1 .[1]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 25. april 2021.
- ^ a b c d «Bautaen på Spinneren». Nettavisen (norsk). 5. oktober 2006. Besøkt 25. april 2021.
- ^ a b c Saugstad, Even (2012). Østmarka fra A til Å (2. utg.). Oslo: Frie fuglers forl. ISBN 978-82-995415-6-5. OCLC 1028439137.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Bautasteinen på Spinneren – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
