Kongen av Bastøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongen av Bastøy (King of Devil's Island)
Nasjonalitet Norge Norge
Språk Norsk
Svensk
Sjanger Drama
Historie
Regissør Marius Holst
Produsent Karin Julsrud
Manus Mette Marit Bølstad
Lars Saabye Christensen
Dennis Magnusson
Eric Schmid
Medvirkende Benjamin Helstad
Kristoffer Joner
Stellan Skarsgård
Musikk Johan Söderqvist
Sjeffotograf John Andreas Andersen
Klipp Michal Leszczylowski
Filmselskap 4 1/2
Utgitt 2010
Aldersgrense 11 år
Budsjett NOK 54 100 000[1]
IMDb-profil
Medietilsynet

Kongen av Bastøy er en norsk dramafilm fra 2010 om de tragiske forholdene ved Bastøy skolehjem, en tidligere internatskole og «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» på øya Bastøy utenfor Horten. Filmen ble regissert av Marius Holst, og manus ble skrevet av Dennis Magnusson og Eric Schmid, basert på et manus av Lars Saabye Christensen og Mette Marit Bølstad. Kongen av Bastøy hadde offisiell premiere 17. desember 2010.

Den internasjonale tittelen er King of Devil's Island, og budsjettet er på 54 millioner kroner.[1] Dette gjør den til den dyreste filmen siden Max Manus som hadde et budsjett på 55 millioner. Filmen ble sett av 275 000 tilskuere da den gikk på norske kinoer.[2]

Den fikk Amandapris i 2011 for beste norske kinofilm, beste mannlige birolle (Trond Nilssen) og beste musikk (Johan Söderqvist).[2]

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen i Kongen av Bastøy bygger på historiske hendelser fra det beryktede guttehjemmet i Oslofjorden.[3] Hovedperson er den 17 år gamle Erling (spilt av Benjamin Helstad) som blir sendt til Bastøy en råkald seinhøst omkring 1915. Der møter han blant andre den jevnaldrende Olav (Trond Nilssen), som har vært ved institusjonen i seks år, den sky og beskjedne Ivar (Magnus Langlete), Øystein (Morten Løvstad) og andre «slemme» gutter i brakke C. Guttehjemmet styres med jernhånd av en autoritær Bestyrer (Stellan Skarsgård) og en alkoholisert og hensynsløs husfar Bråthen (Kristoffer Joner). Etter en mislykket flukt og en tragisk hendelse, fører etter hvert Erling og Olav an i et voldsomt opprør mot brutalitet og urettferdighet, og store militære styrker blir satt inn for å gjenvinne ro og orden.

Bakgrunnshistorie[rediger | rediger kilde]

Filmen er en dramatisert gjenfortelling av arbeidet, skolegangen og forholdene ved Bastøy skolehjem og en fri tolkning av det største opprøret der. Det skjedde 20. mai 1915, da mellom 30 og 40 gutter samlet seg om fire kamerater som tidligere hadde rømt. Gutteflokken nektet å arbeide, bevæpnet seg med gårdsredskaper og steiner, kuttet telefonledningen, stjal fyrstikker og sigarer og brente låvebygningen ned. Da lærerne og tre politikonstabler ikke fikk roet opptøyene, men ble drevet mot brygga, ble i alt over hundre bevæpnede marinegaster, blant annet fra panserskipet «Norge», to sjøfly og to undervannsbåter fra orlogsstasjonen i Horten tilkalt. Flere av guttene rømte til skogs. Alle kom seinere til rette. I følge ledelsen stod en nylig ankommet «tatergutt», en 18-årig blikkenslagerlærling fra Kristiania, bak uroen. Han ble sammen med tre jevnaldrende hovedmenn framstilt for fengsling etter hendelsene.[4]

Bastøy skolehjem ble drevet med streng disiplin fra 1900 til 1953, men fortsatte virksomheten som verneskole fram til 1970. Lokalene huser i dag Bastøy fengsel.

Bastøy skolehjem lå på øya Bastøy i Oslofjorden og var i drift fra 1900 til 1970. Bildet viser Bastøy fyrlykt
Panserskipet «Norge» ble satt inn mot gutteopprøret under «Bastø-affæren» 1915. Foto fra 1910.

Medvirkende[rediger | rediger kilde]

Innspillingen[rediger | rediger kilde]

Kongen av Bastøy er en europeisk samproduksjon. Filmen ble innspilt på location i Estland med omkring hundre statister i gutterollene. Flere bygninger ble reist i forbindelse med produksjonen, deriblant låven som brenner ned, utformet av produksjonsdesigner Janusz Sosnowski og scenograf Kristine Wilhelmsen. Det ble talt 14 språk på settet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]