Bastøy skolehjem
Bastøy skolehjem, også kalt Bastøy skolehjem, Foldin verneskole (fra 1953) og seinere Foldin offentlige skole (fra 1965), var et tidligere skolehjem og en verneskole for gutter som hadde tilpasningsvansker og atferdsproblemer eller var rammet av omsorgssvikt. Skolen lå på øya Bastøy i Oslofjorden, sør for Horten. Skoleanlegget ble tatt i bruk i 1900 som «Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» og ble drevet fram til 1970. Året etter ble bygningene overtatt av Statens vernehjem Bastøy. Anlegget er i dag Bastøy fengsel, et humanøkologisk lavsikkerhetsfengsel.
Bastø ble et kjent skolehjem som «uskikkelige gutter» over hele Norge kunne bli truet med.
Innhold |
[rediger] Historie
I følge «vergerådsloven» av 6. juni 1896 forpliktet den norske stat seg til å opprette institusjoner der forsømte barn og ungdom med tilpasningsvansker kunne få passende opplæring. I 1898 kjøpte derfor staten Bastøy for 95 000 kroner og opprettet et skolehjem for gutter der. Anlegget ble bygd etter tegninger av Chr. Fürst. Det ble reist fem internater, en kirke og en skolebygning, en driftsbygning, boliger og et økonomibygg, med blant annet hovedkjøkken, vaskeri, festsal, gjesterom og sykerom. Ifølge reglementet fra 1900 skulle skolehjemmet «virke som Opdragelsesanstalt for forsømte Gutter» (...) «ved passende Undervisning og Arbeide og i det Hele ved en kristelig Aand ledet Opdragelse.»
Den første eleven kom til guttehjemmet 11. oktober 1900. Hvert av de fem internatene på øya hadde plass til 30 gutter, og elevene var fra 8 til 18 år gamle. I 1915 ble en av avdelingene ombygd til restriktiv avdeling som skulle ta imot de «slemmeste» guttene, også fra andre skolehjem i Norge. Selv om Bastøy hadde plass til rundt 150 elever, var elevtallet omkring 100 fram til andre verdenskrig. Seinere var det budsjettert med 90 elever.
Selve opplæringen omfattet blant annet gårdsdrift ved et gårdsbruk på rundt 300 mål dyrket mark og med et gartneri. Det ble også drevet opplæring i to snekkerverksteder, ett for fagopplæring og ett for reparasjonsarbeider, et skomakerverksted, blikkenslagerverksted, malerverksted og en smie. Hvert verksted hadde en fagutdannet lærer. I tillegg ble det drevet vanlig skoleundervisning. Det ble også gitt opplæring i teoretisk og praktisk sjømannskap. Noen elever hadde også arbeid og skolegang i land, men bodde på øya.
Skolehjemmene sto under Kirke- og undervisningsdepartementets tilsyn inntil de ble overført til Sosialdepartementet fra 1. juli 1953. Ved overføringen endret Bastøy Skolehjem navn til Foldin verneskole og seinere Foldin offentlige skole. Guttehjemmet ble nedlagt 1. oktober 1970.
Bastøy skolehjem ble beryktet for et svært hardt straffesystem og brutal behandling av guttene som var plassert der, og liknet på flere måter et fengsel.
[rediger] Bøker og film om guttehjemmet på Bastøy
Allerede i 1907 gav Mikael Stolpe, psevdonym for Bjørn Evje, en tidligere lærer på Bastøy, ut romanen «Under loven». Der beskrev han brutaliteten ved anstalten, og boka vakte stor oppstandelse. Det ble brukt fysisk avstraffelse («Legemlig Refselse med Slag af Birkeris, intil 12 Slag paa den blottede Bag») fram til andre verdenskrig.
Yngvar Ustvedts «Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter» fra 2000 beskriver forholdene ved guttehjemmet.
Den norske spillefilmen «Kongen av Bastøy» er en dramatisert gjenfortelling av et opprør ved skolehjemmet 20. mai 1915. Under opprøret ble en låve brent ned og marinegaster fra panserskipet «Norge» ble satt inn for å få orden på guttene.[1] En låve samme sted ble også satt fyr på i 1913.
