pH-indikator
En pH-indikator er et kjemisk stoff som har én farge i sure løsninger og en annen farge i basiske løsninger.
Indikatorer på kjøkkenet[rediger | rediger kilde]
Flere stoffer i vår hverdag har disse egenskapene. Eksempler er te, blåbær og rødkål. Rødkålen er en meget god indikator som får en lysere rødfarge i syre, mens i basiske løsninger blir den grønn.
Fremstilte indikatorer[rediger | rediger kilde]
De naturlig forekommende indikatorene er ikke veldig nøyaktige. Det er derfor utviklet indikatorer med bedre skalering:
Bromtymolblått[rediger | rediger kilde]
Bromtymolblått (forkortes gjerne BTB) får en gul farge i sure løsninger og en blå farge i basiske løsninger. Siden BTB skifter farge ved en pH-verdi mellom 6,0-7,6 er BTB ideelt for å finne konsentrasjonen i et nøytralt område.
Lakmus[rediger | rediger kilde]
Lakmus blir også ofte brukt i samme omgivelser og sammenhenger som BTB og brukes som et alternativ. Lakmus har et imidlertid et større omslagsområde, og fungerer bra for pH-verdier mellom 5,0-8,0. Syrefargen er rød og i basiskløsning blir fargen blå.
Fenolftalein[rediger | rediger kilde]
Fenolftalein et hvitt, krystallinsk stoff. Fargeløs i sur og nøytral løsning, mens den blir farget karminrød i det basiske omslagsrområdet, pH 8,5—9,5.[1] Brukes som indikator i kjemiske analyser.
Alternativ til indikatorer[rediger | rediger kilde]
Det finnes elektroniske pH-målere som gir langt bedre nøyaktighet enn man kan lese seg frem til ved hjelp av en indikator.
Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]