Baotou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Monument i Baotou
Baotou i Indre Mongolia

Baotou (Forenklet kinesisk: 包头; tradisjonell kinesisk: 包頭; pinyin: Bāotóu; mongolsk: Bugutu.svg; transkripsjon: Buɣutu) er en by på prefekturnivå i den autonome region Indre Mongolia (Neimenggu) i det nordlige Kina. Befolkningen innen bygrensene anslås (2004) til 1 227 000, men hele prefekturet har 1.96 millioner innbyggere.

Baotou ligger ved Huang He (Den gule flod) og har en stor elvehavn. Den har jernbaneforbindelse med Beijing, Lanzhou, Mongolia og Russland. Byen ble kraftig industrialisert på 1960-tallet. Det er jern- og kullgruver i nærheten, og byen har et integrert jern- og stålverk så vel som sukkerraffinerier, tekstilfabrikker og produksjon av motorkjøretøy, kjemikalier, gjødsel og aluminium.

Det kan fremdeles sees rester av Den kinesiske mur i dette området.

Historie[rediger | rediger kilde]

Området som nå kjennes som Baotou var fra tidlig av befolket av nomader, for det meste av mongoler. Mot slutten av Handynastiets tid ble krigeren Lü Bu født i det som nå er distriktet Jiuyuan i Baotou.

Sammenlignet med hovedstaden Hohhot ble Baotou bygd relativt sent. Den fikk ikke bystatus før i 1809.

En jernbane til Beijing ble anlagt i 1923, og dette satte i gang byens industriutbygging. En tysk-kinesisk joint venture bygde i 1934 Baotou lufthavn og begynte med ukentlige flyvninger til Ningxia og Lanzhou.

Da den unge Owen Lattimore besøkte Baotou i 1925, var den fremfrles a little husk of a town in a great hollow shell of mud ramparts, where two busy streets made a traders' quarter, men et viktig jernbaneendepunkt. Ull og skinn fra Qinghai og Gansu ble bragt ned med elveflåter og båter med Huanghe fra Lanzhou, og sendt videre fra Baotou med jernbane østover (særlig til eksporthavnen Tianjin). Elvetransporten var enveid, fordi elvestrykene gjorde at handelsvarer på båtene på oppturen ville bli for vanskelig. For å reise fra Baotou tilbake til Lanzhou eller Yinchuan dro man med kjerre og kamel. Det var også karavaneveier fra Baotou til Ordos og Alxa.[1]

Baotou kom unsder kommunistisk kontroll den 19. september 1949. Baotou ble et viktig industrisentrum, særlig for stålproduksjon.

Administrative enheter[rediger | rediger kilde]

Klimadiagram for Baotou

Byprefekturet Baotou har jurisdiksjon over 7 distrikter (区 ), ett fylke (县 xiàn) og 2 bannere (旗 ).

Kart # Navn Hanzi Hanyu Pinyin Befolkning (2004 est.) Areal (km²) Tetthet
(/km²)
Baotou mcp.png
Distrikter
1 Kundulun 昆都仑区 Kūndūlún Qū 440 000 119 3 697
2 Donghe 东河区 Dōnghé Qū 380 000 85 4 471
3 Qingshan 青山区 Qīngshān Qū 310 000 67 4 627
4 Shiguai 石拐区 Shíguǎi Qū 60 000 619 97
5 Baiyun gruvedistrikt 白云矿区 Báiyún Kuàngqū 20 000 303 66
6 Jiuyuan 九原区 Jiǔyuán Qū 180 000 1 688 107
7 Binhe nye område 滨河新区 Bīnhé Xīn Qū 40 000 88 455
Fylker
8 Guyang 固阳县 Gùyáng Xiàn 210 000 5 021 42
Bannere
9 Høyre Tumed 土默特右旗 Tǔmòtè Yòu Qí 350 000 2 368 148
10 Forente darhan
muminggan
达尔罕茂明安
联合旗
Dá'ěrhǎn Màomíng'ān
Liánhé Qí
110 000 17 410 6

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Kinas riksvei 110 løper gjennom området. Den begynner i Beijing og passerer gjennom Zhangjiakou, Jining, Hohhot og Baotou til den ender i Yinchuan i den autonome region Ningxia Hui.

Kinas riksvei 210 begynner i Baotou og fører sørover gjennom Yan'an, Xi'an, Chongqing og Guiyang og ender opp i Nanning i Guangxi.

Referanser[rediger | rediger kilde]