Balthazar Lange

Balthazar Conrad Lange (født 25. mars 1854 i Asker, død 13. september 1937 i Oslo) var en norsk arkitekt.

Han startet arbeidslivet etter å ha gått ut fra realskolen i Arendal i 1869 som assistent i et år hos arkitekt Nestor Thomassen. Han gikk deretter i murer-lære før høsten 1870 reiste til Kristiania som elev hos arkitekt Jacob Wilhelm Nordan i Kristiania og var elev ved Den kongelige tegneskole (Tegneskolen) i tre år fram til 1873.

I 1873 stiftet han, sammen med 8 andre, Norsk arkitektforening. Trass i foreningens nasjonale navn, kom medlemsmassen til å bestå av disse ni i de to årene den eksisterte, fram til 1875.^[1]

Etter studietiden ved Tegneskolen, fikk han et såkalt «håndverksstipendium» for å fullførte arkitektutdannelsen ved Polytechnische Institut i Hannover i årene 1875–1877.

Etter å ha kommet tilbake til Kristiania arbeidet han som assistent hos arkitekt August Tidemand i to år før han arbeidet hos stadskonduktør Georg Andreas Bull. Fra 1878 og fram til 1881 var han arkitekt ved statsbanenes anleggskontor, hvor han blant annet sto for stasjonsbygninger i Østfold og Vestfold, samt Porsgrunn stasjon. Av større arbeider som jernbanearkitekt tegnet han Trondheim stasjon, Larvik stasjon og en stasjon i Bergen tilknyttet Vossebanen, men som nå er revet. Disse stasjonene var i tegl, mens Sandefjord stasjon fra 1881 er i tre. Stasjonsbygningene i tre bygger i stor grad på Peter Andreas Blix' typetegninger for stasjoner.

Han begynte som bygningsinspektør hos stadsarkitekten i Kristiania, og i 1898 ble han ny stadsarkitekt, hvor han ble fram til han gikk av med pensjon i 1920.