Avioniker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppnå en høyere standard. Du kan hjelpe Wikipedia med å forbedre den.
Avioniker kommer av ordet Avionikk fra engelsk [1]. På norsk er «avioniker» et nyord og spesialuttrykk for en som arbeider med luftfartselektronikk, men ordet er ennå ikke anerkjent i bokmålsordboka [2].
Innhold |
[rediger] Utdanning
En avioniker er utdannet innen flyelektronikk med fagbrev som sluttkompetanse. Dette er et fem-årig løp, hvor tre år er i den videregående skole og to år i lære. Utdanningsprogrammet er: Videregående trinn 1 Elektrofag, VG2 Flyfag og VG3 Avionikerfaget. Etter disse tre årene er det to år i lære, enten i et sivilt flyselskap eller i Luftforsvaret. I løpet av læretiden taes fagprøven, som gjerne er delt opp i flere perioder. Ved bestått fagprøve vil du få et Avioniker-fagbrev. Arbeidsdagen til en avioniker er reparasjon, inspeksjon, modifikasjon samt feilsøking, direkte på et luftfartøy, eller i spesialverksteder.
[rediger] Internasjonal godkjent utdannelse
For å opprettholde og ivareta flysikkerheten i Europa, har EU etablert et byrå, EASA. Norge ble medlem av EASA, European Aviation Safety Agency, den 1. juni 2005. I Norge finnes det tre godkjente EASA-skoler innen avionikk. Dette innebærer at de tilfredstiller EASA sine Part-147 og Part-66 krav.
Parallelt med fagbrevutdannelsen, tilbyr de tre EASA-godkjente Part-147-skolene en internasjonal godkjent utdannelse. Godkjennelsen er gitt av Luftfartstilsynet og innebærer en grundig gjennomgåelse av skolen og kvalitetssikring av denne.
Man må da ha karakteren 75% = bestått, eller bedre på samtlige eksamener fra videregående skole (i alt 12). Alle eksamen er av flervalgstypen, der et av tre alternativer er rett. Antall spørsmål til eksamen varierer fra 20 til 130, alt etter hvilket fag det er.
[rediger] Arbeidsoppgaver
Avionikerens arbeidsoppgaver består i å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere service, vedlikehold og testing av elektriske, elektroniske og digitale komponenter utmontert av luftfartøyet, og elektriske og elektroniske systemer i luftfartøyet.
[rediger] Arbeidssted
Som avioniker kan du få arbeid både innenfor sivil og militær luftfart. De vanligste flyselskaper som ansetter avionikere er: SAS Norge, Widerøe, Norsk Helikopter, HeliOne, CHC Helikopter Service og Lufttransport. Militært er det jobbmuligheter i Luftforsvaret. Oljebransjen er også oppmerksom på denne type utdannelse. Ellers er alle bransjer innenfor elektronikk, aktuelle arbeidsteder.
[rediger] Flytekniker B2
Mange avionikere vil i løpet av karrieren sin bli videreutdannet til flytekniker. Det er som regel arbeidsgiver som avgjør hvem som er egnet til å bli flytekniker, utifra personlig egnethet, men det stilles også noen formelle krav fra Luftfartstilsynet:
- Aktuelle kandidater må ha karakteren 75% = bestått, eller bedre på samtlige eksamener fra videregående skole (i alt 12).
- Kandidaten må ha minst 2 års erfaring fra flyvedlikehold.
- Kandidaten må være fylt 21 år.
- Hvis man innfrir disse kravene, samt at arbeidsgiver finner deg skikket, vil kandidaten bli sendt på et såkalt typekurs. På typekurset vil kandidaten få inngående kjennskap til alle flyets systemer og komponenter.
Etter å ha bestått typekursets eksamener og gjennomført jobbtrening, vil den aktulle kandidaten være autorisert flytekniker B2 i henhold til det europeiske luftfartsorganet EASA.
Dette medfører at man får CRS (Certificate of Release To Service ) på aktuell flytype. Det er med denne autorisasjonen man signerer i luftfartøyets loggbok når en jobb er utført, og erklærer luftfartøyet for flygedyktig.
Den gir deg også rett til å godkjenne og signere under på en avionikers arbeid. Hvis man har bestått typekurs, og innehar CRS på en Boeing 737, så vil ikke det gjør deg til flytekniker på for eksempel en Boeing 757. Det kreves typekurs for hver flytype.
