Selvamputasjon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Autotomi)
Gå til: navigasjon, søk
En skink som har kastet halen. Ofte vil den adskilte delen bevege seg så dyret kan utnytte forvirringen hos rovdyret og slippe unna. Fargen på kropp og hale varierer i de to bildene på grunn av ulik lyssetting.

Selvamputasjon eller autotomi (dannet av auto- og gresk «skjære») er evnen hos en del dyr til frivillig å bryte av kroppsdeler, oftest lemmer.[1] Foranledningen kan være at dyret befinner seg i umiddelbar fare (for eksempel når firfisler kaster av halen), at livsbetingelsene plutselig endrer seg (for eksempel når rørormer kaster av tentakkelkransen), eller det skjer i forbindelse med forplantningen (for eksempel når blekkspruthannene kaster av en omformet arm).[1] Selvamputasjon forekommer mest hos virvelløse dyr, særlig leddyr, men også hos virveldyr (øgler).[1]

Særlige amputasjonsinnretninger kan finnes i form av svake bruddsømmer i halevirvler og kitinskall.[1] Krabber har i lemmene egne bruddmuskler og avstengningshinne til å framkalle bruddet og å lukke såret.[1] Når sjøpølser ved irritasjon kvitter seg med tarmkanal og vannlunge, skjer det ved heftig sammentrekning av en ringmuskel.[1]

Selvamputasjon er oftest kombinert med evnen til å danne de avkastede kroppsdelene på nytt (regenerasjon).[1] Noen marine ormer formerer seg ved selvamputasjon, og de tapte delene regenereres etter hvert.[1] Firfislens nydannede hale er i det ytre lik den gamle, men den er som regel noe kortere, og i indre strukturer er den mangelfullt utviklet.[1] Denne andre halen kan ikke kastes.[1] Vevkjerringer har evne til selvamputasjon av beina, men disse vokser ikke ut igjen.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]