Automatic Train Control
Automatic Train Control (ATC), eller automatisk togkontroll på norsk, er et sikkerhetssystem for framføring av tog.
I Norge er automatisk togkontroll definert slik i Togframføringsforskriften[1]:
| automatisk hastighetsovervåkning (ATC):
den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges. Automatisk hastighetsovervåkning kan være fullstendig (F-ATC) eller delvis (D-ATC). Delvis hastighetsovervåkning har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot hovedsignal «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelser innkodet i baliser utlagt for formålet, |
Som forskiften sier, så er systemet delt inn i to typer:
- DATC, delvis ATC, som sørger for at togene stopper automatisk ved passering av stoppsignal.
- FATC, full ATC, som i tillegg til det DATC sørger for, også hindrer at togene ikke overskrider maksimalt tillatt hastighet.
ATC er en viderutvikling av det eldre og enklere sikkerhetssystemet CTC (Centralized Traffic Control) der stasjonens signaler og sporveksler fjernstyres, uten at det føres kontroll med om tog faktisk respekter et stopp-signal. Etter Tretten-ulykken i 1975 ble slik kontroll etterspurt, da det ble antatt at ulykken skyldes at nordgående tog kjørte fra Tretten stasjon forbi et stopp-signal.
Innhold |
[rediger] Historikk for norske forhold
En teststrekning for ATC ble satt i drift i 1979 mellom Strømmen og Sørumsand. Hele strekningen mellom Lillestrøm og Marienborg i Trondheim fikk prøvedrift fra 1. november 1983, og Lillestrøm – Magnor fra 16. januar 1984. Prøvene falt godt ut slik at man fra 1984 igangsatte oppgradering av CTC-anleggene til ATC-anlegg. Dette var fullført i 1994.[2]
[rediger] Utbyggingen av FATC[3][4]
- Ofotbanen (1993)
- Kobbervik-Holm på Vestfoldbanen (1995/2001)
- Ski – Sandbukta (1996)
- Lillestrøm – Frogner – Jessheim (Hovedbanen) (1998)
- Gardermobanen (1998)
- Haugastøl – Hallingskeid (1999)
- Audnedal – km 437,3 (2000)
- Bergen – Arna (2001)
- Asker – Spikkestad (2005)
- Grong – Eiterstraum (?)
[rediger] Utbyggingen av DATC[5][6]
- Oslo S – Dombås – Trondheim – Grong (1983–94)
- Lillestrøm – Riksgrensen (1984–86)
- Oslo S – Stavanger (1985/86)
- OSlo S – Roa – Hønefoss (1987)
- Oslo S – Moss – Kornsjø (1984–89)
- Hønefoss – Bergen (1988/89)
- Drammen – Larvik – Nordagutu (1990/91)
- Hamar – Røros (2001)
[rediger] Referanser
- ^ Samferdselsdepartementet FOR-2008-02-29-240 Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) URL: [1]
- ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 18
- ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 18
- ^ Jernbaneverket (2011). Netwrok Statement 2012. URL [2] Kap. 3.3.3.4
- ^ Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 18
- ^ Jernbaneverket (2011). Netwrok Statement 2012. URL [3] Kap. 3.3.3.4
