Automatic Train Control

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En balise har informasjon som avleses av togets datamaskin.

Automatic Train Control (ATC), eller automatisk togkontroll på norsk, er et sikkerhetssystem for framføring av tog. Systemet skal hindre at tog passerer rødt lys, og det kan også bygges ut til å hindre at toget overskrider lokale hastighetsbegrensninger.[1]

Radiosendere (baliser) i sporet sender ut informasjon om hastighetsbegrensninger og signalbilder. Disse signalene blir fanget opp av en mottaker i toget og overført til en datamaskin. Datamaskinen overvåker at hastigheten aldri er høyere enn at toget vil kunne stoppe foran neste signal i stopp, og eventuelt at andre hastighetsbegrensninger overholdes. Hvis hastigheten blir for stor, får lokfører først en visuell alarm og deretter en akustisk alarm. Dersom lokføreren ikke reduserer hastigheten vil systemet starte automatisk nedbremsing.[1]

I Norge er automatisk togkontroll definert slik i Togframføringsforskriften[2]:

automatisk hastighetsovervåkning (ATC):

den del av signalanlegget som overvåker togets hastighet og aktiverer togets bremser dersom hastigheten overstiges. Automatisk hastighetsovervåkning kan være fullstendig (F-ATC) eller delvis (D-ATC). Delvis hastighetsovervåkning har en funksjonalitet begrenset til kjøring mot hovedsignal «Stopp», hastighet over første sporveksel i innkjørtogveien, samt eventuelle midlertidige hastighetsnedsettelser innkodet i baliser utlagt for formålet,

Som forskiften sier er systemet delt inn i to typer:

  • DATC, delvis ATC, som sørger for at togene stopper automatisk ved passering av stoppsignal.
  • FATC, full ATC, som i tillegg til det DATC sørger for, også hindrer at togene ikke overskrider maksimalt tillatt hastighet.

ATC er en viderutvikling av det eldre og enklere sikkerhetssystemet CTC (Centralized Traffic Control) der stasjonens signaler og sporveksler fjernstyres, uten at det føres kontroll med om tog faktisk respekter et stopp-signal. Etter Tretten-ulykken i 1975 ble slik kontroll etterspurt, da det ble antatt at ulykken skyldes at nordgående tog kjørte fra Tretten stasjon forbi et stopp-signal.

Historikk for norske forhold[rediger | rediger kilde]

Installasjon av ATC kom altså for alvor på dagsorden etter Tretten-ulykken i 1975,[1] og en teststrekning for ATC ble satt i drift i 1979 mellom Strømmen og Sørumsand.NSB begynte å installere ATC på hovedstrekningene i 1980.[1] Hele strekningen mellom Lillestrøm og Marienborg i Trondheim fikk prøvedrift fra 1. november 1983, og Lillestrøm – Magnor fra 16. januar 1984. Prøvene falt godt ut slik at man fra 1984 igangsatte oppgradering av CTC-anleggene til ATC-anlegg. Dette var fullført i 1994.[3] En Veritas-rapport fra 1990 anbefalte at ATC ble installert på alle fjernstyrte strekninger. NSB forpliktet seg til å gjennomføre dette innen 1995, og oppnådde tilleggsbevilgninger for dette i 1992 og 1993. Installering av ATC på Rørosbanen ble imidlertid utsatt på grunn av lav planleggingskapasitet og andre prioriteringer. Da Åsta-ulykken inntraff 4. januar 2000 manglet Rørosbanen fortsatt operativ ATC, dog var installasjonsarbeidet i gang. Det er, per 2008, ikke installert ATC på strekninger uten linjeblokk (togmeldingsstrekninger).[1]

Utbyggingen av FATC[3][4][rediger | rediger kilde]

  • Ofotbanen (1993)
  • Kobbervik-Holm på Vestfoldbanen (1995/2001)
  • Ski – Sandbukta (1996)
  • Lillestrøm – Frogner – Jessheim (Hovedbanen) (1998)
  • Gardermobanen (1998)
  • Haugastøl – Hallingskeid (1999)
  • Audnedal – km 437,3 (2000)
  • Bergen – Arna (2001)
  • Asker – Spikkestad (2005)
  • Grong – Eiterstraum (?)

Utbyggingen av DATC[3][4][rediger | rediger kilde]

  • Oslo S – Dombås – Trondheim – Grong (1983–94)
  • Lillestrøm – Riksgrensen (1984–86)
  • Oslo S – Stavanger (1985/86)
  • OSlo S – Roa – Hønefoss (1987)
  • Oslo S – Moss – Kornsjø (1984–89)
  • Hønefoss – Bergen (1988/89)
  • Drammen – Larvik – Nordagutu (1990/91)
  • Hamar – Røros (2001)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e «Sikkerhet på skinner? Oppfatninger om sikkerhet på norske jernbaner 1950-2000». SINTEF. 15. januar 2008. Besøkt 25. desember 2012. 
  2. ^ Samferdselsdepartementet FOR-2008-02-29-240 Forskrift om togframføring på det nasjonale jernbanenettet (togframføringsforskriften) URL: [1]
  3. ^ a b c Bjerke, T. & Holom, F. (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 18
  4. ^ a b «Network Statement 2014, vedlegg 3.3.3.4 ATC systemer». Jernbaneverket. 22. januar 2013. Besøkt 6. august 2013.