Athabasca Tjæresand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 57°01′00″N 111°40′00″V

Utstrekningen av tjæresandforekomstene i Alberta, Canada.

Athabasca Tjæresand er en stor forekomst av oljesand i det nordlige Alberta, Canada. Oljesanden er en blanding av petroleum nesten i fast form, silikasand, leiremineraler, og vann. Athabascaforekomsten er den største av tre store oljesandforekomster i Alberta. De to andre er Peace River og Cold Lake.

Til sammen dekker oljesandforekomstene et 141 000 km² stort, tynt befolket område, dekket av taigapreget barskog og myr. 10 % av Athabasca-forekomsten har et overdekke som er mindre enn 75 m dypt, og derfor velegent for dagbrudd. Overdekket i et 3400 km² stort delområde består av 1-3 meter vannrikt jordsmonn over 75 meter leire og ren sand. Den underliggende oljesanden ligger i et 40-60 meter tykt lag over forholdsvis flat kalkstein.

Historisk utvikling[rediger | rediger kilde]

Sporene av tungolje langs Athabasca-elva var kjent blant urinnvånerne Cree and Dene som benyttet stoffet til impregnering av kanoer. Oljesanden ble første gang observert av europeere i 1788. Etter avtaler inngått med Canadas regjering har flere First Nations rettigheter som grunneier i området.

På bakgrunn av lett tilgjengelighet ble verdens første industrielle utvinning av oljesand startet her, av selskapet Great Canadian Oil Sands (nå Suncor) i 1967. Produksjonen var 30 000 fat olje per dag. Utvinningsprosessen var vannbasert, med separasjon i store kar. Metoden krever store mengder naturgass. Denne hentes fra nærliggende gassforekomster.

En nyere metode består i oppvarming av oljesanden ved damp. Nedsatt viskositet gjør det mulig å trekke ut olje på stedet. Oppvarmingsmetoden kan også generere naturgass til bruk i den tradisjonelle utvinningsmetoden.

Kostnaden ved å utvinne olje fra sanden har inntil nylig vært vesentlig ulønnsom. Den totale utvinningskostnaden ble i 2006 anslått til mellom 36 og 40 CAD per fat. Den totale produksjonen fordelt på tre produksjonsområder, var i 2006 1 065 000 fat olje per dag,[1] økende til 1 300 000 fat olje per dag i 2009.[2]

Ved den senere økningen i oljeprisen har lønnsomheten forbedret seg dramatisk. Mange ny utvinningsaktiviteter er satt igang i 2007, i hovedsak begrenset av tilgjengelig arbeidskraft i Alberta.

Selskapet North American Oil Sands Corporation (NAOSC) som ble kjøpt opp av StatoilHydro i 2007, står for en av minst åtte større satsinger. NAOSC planlegger å starte et anlegg for produksjon av 10 000 fat olje per dag i slutten av 2009, med en mulig opptrapping til 200 000 fat olje per dag i 2020.

Reserver[rediger | rediger kilde]

Det offisielle anslaget over den totale reserven, gitt av Albertas regjering, er mellom 1 700 og 2 500 milliarder fat. Av dette er det anslått at 28 milliarder m³ (174 mmrd. fat) petroleum er økonomisk drivverdig fra de tre oljesandområdene, gitt uendret prisnivå og med tilgjengelig utvinningsteknologi.[3]

Estimatet plasserer Canadas petroleumsreserver på andre plass etter Saudi-Arabia. Nye utvinningsmetoder er imidlertid under utvikling med sikte på tredobling av utvinningsraten.

Framtidig produksjon[rediger | rediger kilde]

Hvis alle de planlagte utvinningsaktivitetene kommer i stand, vil produksjonen utgjøre 3 millioner fat olje per dag i 2020, og 5 millioner fat olje per dag i 2030.[4]

Mildred Lake er det største gruveområdet

Miljøpåvirkingen[rediger | rediger kilde]

Området er et av de mest forurensede i landet, med overhyppighet av kreft, sur nedbør og dårlig kvalitet i grunnvann og overflatevann.

Dagbruddene ødelegger den naturlig skog- og myrvegeratsjonen permanent. Albertas regjering har stilt krav om at områdene skal tilbakeføres til en tilsvarende bruksmulighet («equivalent land capability»). Resultatet er en praksis av tilbakeføring til beiteland for kveg istedet for gjenskapelse av skogen.

Vannforbruket blir regulert. Avfallsvannet går til deponeringsdammer som opptar 50 km².

Energiforbruket til utvinning og oppgradering av tjæresanden til råolje fører til store utslipp av drivhusgassen CO2. Canadas ratifikasjon av Kyotoprotokollen innebar en forpliktelse om å redusere nasjonale utslipp med 6% fra basisåret 1990. I 2002 hadde istedet Canadas totale drivhusgassutslipp økt med 24 % siden 1990, og i 2006 erklærte regjeringen at den forpliktende utslippsreduksjonen ikke var oppnåelig.[5] Ved klimakonferansen i 2007 var Canada en viktig medspiller for USAs forsøk på å hindre en forpliktende videreføring av Kyotoprotokollen. Tjæresandforekomstene i Athabasca er avgjørende for disse holdningene.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Athabasca Oil Sands fra NASA Earth Observatory(en). En serie satellittfotografier fra perioden 1984 - 2011 viser områdets utvikling som et resultat av utvinningen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Oil Sands Fact Sheets». June 2006. Besøkt 30. desember 2007. 
  2. ^ IHS Cambridge Energy Research Associates (May 18, 2009). «Oil Sands Move from the 'Fringe to Center' of Energy Supply». RigZone. Besøkt 19. mai 2009. 
  3. ^ «Shell, Exxon Tap Oil Sands, Gas as Reserves Dwindle». 18 Feb 2005. Besøkt 30. desember 2007. 
  4. ^ «Oil Sands». Alberta Energy (engelsk). Alberta Government. 2008. Besøkt 31. januar 2008. 
  5. ^ «Statoil må garantere CO2-fangst i Canada» zero.no, 27. april 2007 (Besøkt 24. aug. 2008)