Astronomisk fotografering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Astronomisk fotografering eller bare astrofotografering er fotografering av astronomiske objekter. Den karakteriseres av at man for det meste benytter svært kraftig forstørring samt at objektene man fotograferer er svært lyssvake. Normalt benyttes et teleskop med et spesielt feste for kameraet montert på okularets plass. Kombinasjonen lyssvake motiv og sterk forstørrelse gjør at lange lukketider må benyttes; så lange lukketider at jordens rotasjon blir merkbar. Man benytter derfor spesielle motordrevne stativ som vrir kameraet/teleksopet i takt med jordens rotasjon og følger på den måten de fotograferte stjernenes skinnbare bevegelse.

Hvordan det fungerer[rediger | rediger kilde]

M31 - Andromedagalaksen fotografert gjennom et teleobjektiv med et digitalt systemkamera. Bildet er tatt med 40 minutter lang eksponering.

Med dagens digitale systemkamera er det forholdsvis enkelt å selv ta bilder av universet. Det eneste som trengs er et stødig stativ og et kamera med mulighet for å manuelt justere lukketiden. Ettersom jorden roterer rundt sin egen akse kommer såkalte stjernespor til å oppstå ved lengre eksponeringer. For å motvirke jordens rotasjon benyttes et motordrevent stativ som vrir kameraet i samme takt som jorden roterer. På den måten kan lange eksponeringer tas. Jo lengre eksponeringer jo lyssvakere objekt kan fotograferes.

Det første fotografiet av et himmellegeme (månen) ble tatt i 1840, men det var ikke før sent på 1800-tallet at fremskritt i teknologien gjorde detaljert stjernefotografering mulig. Ved siden av å være i stand til å registrere detaljer ved legemer slik som månen, sola og planeter, har astrofotografi muligheten til å avbilde objekter som er usynlige for det menneskelige øye slik som svake stjerner, stjernetåker og galakser. Dette gjøres ved langtidseksponering siden både kameraer med film og digitale kameraer kan akkumulere lys over disse lange periodene.

Fotografiet revolusjonerte feltet profesjonell astronomisk forskning, med langtidseksponeringer som registrerte hundretusener av nye stjerner og stjernetåker som var unsynlige for menneskeøyet, noe som ledet til spesialiserte og enda større optiske teleskoper som i det vesentlige var store "kameraer" utformet for å samle lys som ble registrert på film.

Astrofotografi er en stor disiplin i amatørastronomi hvor det vanligvis brukes til å produsere estetisk tiltalende bilder, snarere enn til vitenskapelig forskning,[1] med en rekke teknikker og utstyr dedisert for aktiviteten.

Referanser[rediger | rediger kilde]