Armand Augustin Louis de Caulaincourt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Armand Augustin Louis de Caulaincourt

Armand Augustin Louis de Caulaincourt (født 9. desember 1773 – døde 19. februar 1827) var en fransk general, politiker og diplomat.

Armand ble født inn i en adelig familie bosatt i Caulaincourt, Aisne, i den franske regionen Picardie. Han meldte seg til militæret i en alder av 15 år, uten å oppnå noen høy grad av suksess.

I 1792 ble han utnevnt til kaptein. Men selv etter ti års militære tjeneste, var hans fremskritt veldig treg sammenlignet med hans kollegaer. Han nådde til slutt graden oberst i hæren av Rhinen i 17991800. Etter freden i Lunéville i 1801 ble han sendt under dekke av å være Frankrikes ambassadør til St. Petersburg av Napoleon I av Frankrike, der hans rolle var mer som en spion enn diplomat.

Da han kom tilbake til Frankrike ble han utnevnt til aide-de-camp for den første konsul. Etter etableringen av det franske riket mottok han en rekke æresbevisninger og han ble også tildelt tittelen hertug av Vicenza, Første Duc de Vicence, i 1808. Han satt som utenriksminister fra 20. november 1813 til 1. april 1814.

Da Napoleon II av Frankrike i 1815 oppholdt seg i Østerrike, satt de Caulaincourt som medlem av Regjeringens kommisjon, også kalt «den utøvende komité» i Napoleon`s sted. Ett av Caulaincourt`s mest berømte memoarer, "Med Napoleon i Russland" var fryktet tapt i en år-rekke, før den endelig ble avdekket etter den første verdenskrig. Etter mange år med omfattende restaurering av dokumentene ble de til slutt publisert for første gang i 1933.