Apologia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En apologia er (vanligvis) et skrift fra antikken som utlegger og forsvarer et standpunkt, gjerne innenfor filosofi eller religion. Det trenger strengt tatt ikke å dreie seg om noe skriftlig.

I urkirkelig sammenheng var de fleste skrifter med navnet apologia trosutlegninger, gjerne skildringer som avgrenset troen mot andre oppfatninger eller forsvarte den mot innvendinger eller kritikk. Det kunne også dreie seg om personlige forsvar mot angrep, eller forsvar av standpunkter fra andre områder enn teoloLenkegi eller filosofi.

Det greske ordet apologia kan på norsk også skrives apologi, og betyr da forsvar for en bestemt sak i form av en forsvarstale eller et forsvarsskrift. Forsvarerne av kristendommen kalles gjerne apologeter, og den teologiske faggrenen der en begrunner og forsvarer kristendommen som den sanne religionen, kalles apologetikk.

Innhold 1 Utvalg av apologier 1.1 Førkristne 1.2 Urkirkelig tid 1.3 Middelalderen 1.4 Renessansen 1.5 Moderne tid 2 Se også

[rediger] Utvalg av apologier

Noen kjente apologier:

[rediger] Førkristne

• Platos Apologia (forvarstale for Sokrates)

[rediger] Urkirkelig tid

• Apollinaris Claudius' Apologia
• Kirkefaderen Athanasius' Apologia ad Constantium, Apologia contra arianos, Apologia de fuga
• Kirkefaderen Tertullians Apologia

[rediger] Middelalderen

• Bonaventuras Apologia pauperum (ca 1270)

[rediger] Renessansen

• Jacob Hoogstraetens Apologia Fr. Jacobi Hoogstraeten (1518)
• Albert Pigghius' Apologia adversus novam Marci Beneventani astronomiam (1522)

[rediger] Moderne tid

• John Henry Newmans Apologia pro vita sua (1864)

[rediger] Se også

• Apologeter
• Apologetikk