Antoine Parmentier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
François Dumont: Portrett av Antoine Parmentier, udatert
Antoine Parmentier.
Antoine Parmentiers grav på Pere Lachaisekirkegården

Antoine Augustin Parmentier (født 17. august 1737 i Montdidier, død 17. desember 1813 i Paris) var en fransk agronom, næringsmiddelforsker og hygieniker. Han er først og fremst kjent for å ha innført poteten til Frankrike.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Parmentier gikk i apotekerlære i sin fødeby og siden i Paris. 20 år gammel ble han farmasøyt i den franske hæren under sjuårskrigen mot Storbritannia og Preussen. Mens han satt i fangenskap i Tyskland oppdaget han kvalitetene poteten har som næringsmiddel.

Etter sin retur til Frankrike deltok han i 1771 i en konkurranse arrangert av akademiet i Besançon om erstatning av hvete i framstillingen av brød og skrev en avhandling om poteten som skal gjøre ham berømt. Han forsøkte, under påtrykk fra kong Ludvig XVI, å utvikle dyrkingen av poteten på Sablons-sletta i Neuilly.

For å avhjelpe mangelen på rørsukker anbefalte han blant annet bruk av druesukker. Han interesserte seg for konservering av mel, vin og melkeprodukter.

Han arbeidet også med mais og opium og anbefalte konservering av kjøtt gjennom kulde.

Hans vitenskapelige arbeider har en bemerkelsesverdig bredde, men han deltok også i samfunnslivet, blant annet ved å bidra til den franske nasjonalforsamlingens forslag til reformer i landbruket. Han gikk inn i det franske vitenskapsakademiet i 1795.

Parmentier ligger begravd på Père Lachaise-kirkegården i Paris.

Verk (ikke fullstendig)[rediger | rediger kilde]

  • Examen critique de la pomme de terre (1779).
  • Recherche sur les végétaux nourrissants qui, dans tous les temps de disette, peuvent remplacer les aliments ordinaires (1781).
  • Économie rurale et domestique. Bibliothèque Universelle des Dames, rue et hotel Serpente, 17881797 ; 8 bind.
  • Traité sur la culture et les usages des pommes de terre, de la patate et des topinambours (1789).
  • Traité théorique et pratique sur la culture de la vigne, avec l'art de faire le vin, les eaux-de-vie, esprit de vin, vinaigres simples et composés (2 bind., 1801) i samarbeid med Jean-Antoine Chaptal, l'abbé Rozier, og Dussieux
  • Traité sur l'art de fabriquer les sirops et conserves de raisin (1810).

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anne Muratori-Philip: Parmentier, Plon, Paris, 2. utgave, 2006.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]