Antoine-Léonard de Chézy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Antoine-Léonard de Chézy (født 15. januar 1773 i Neuilly-sur-Seine, død 31. august 1832 i Paris) var en fransk indolog og en av grunnleggerne av indologi-faget.

I 1798 skulle Chézy egentlig ha fulgt Napoleon på ekspedisjonen til Egypt, men ble syk i Toulon og måtte være igjen. Som konservator for orientalske håndskrifter ved det franske nasjonalbiblioteket begynte han å studere sanskrit under Silvestre de Sacy, grunnleggeren av orientalistikken. I 1814 fikk han Europas første lærerstilling i sanskrit ved Collège de France. Han døde i koleraen i 1832.

Chézy tilhørte kretsen omkring Friedrich Schlegel i Paris, hvor han traff Wilhelmine von Klencke, som han giftet seg med i 1805. Ekteskapet var imidlertid ulykkelig, og de ble skilt i 1810. I 1809 planla han å stifte et orientalistisk tidsskrift sammen med August Wilhelm von Schlegel, og korresponderte med Goethe.

Chézys hovedverk er en utgave av Kālidāsas Śakuntalā ledsaget av en fransk oversettelse. Blant Chézys elever var blant andre Franz Bopp, Wilhelm von Humboldt og Friedrich Schlegel.

Chézy ble innvalgt som medlem av Académie des inscriptions et belles-lettres i 1816.